Uka etter bursdagen min ble en travel uke med kamper, treninger og bursdager. Var godt med en fridag på fredag etter en hard men kort uke. På torsdag ble jeg og Kris invitert til bursdagsselskap hos Stephanie, som spiller på jentenes fotballag. Vi dro opp dit rundt åtte, og det var vel rundt 20 personer der. De hadde lagd bål, og vi grilla marshmellows og pølser som var veldig gode. Hunter dro fram gitaren for å sjarmere damene, og jeg tror han klarte det til en viss grad. Fikk en koselig telefon fra pappa senere på kvelden, og damene samla seg rundt meg i flokk for å høre på den norske samtalen. De lo, og syns det var fryktelig morsomt... Som om norsk er så utrolig gøyalt... Vi dro hjem til Kris rundt klokka 12 og jeg overnattet der, på den hardeste og mest lusne senga jeg noen gang har ligget i. Men jeg overlevde natta, og våkna på fredag av at den svære, stygge bikkja til vertsfamilien hans slikket meg i ansiktet. Var veldig oppkvikkende, men jeg har lite lyst på hundegalskap eller den slags nonsens, så jeg hoppa i dusjen og vaska meg godt, spesielt i ansiktet. Vi gjorde ikke stort denne fredagen annet en å dra en liten tur inn til byen og 7eleven for slurpee. Jeg fikk kjøpt meg litt nytt snowboard equipment, men ellers er det ikke mye å fortelle om. Vi måtte i seng tidlig denne kvelden, for det var avreise med buss fra skolen klokken 05.30 dagen etter... Jeg klarte heldigvis å sove mesteparten av veien til Montana, for det var der kampene ble spilt. I Columbia falls, om jeg ikke husker helt feil. Dagen utviklet seg til å bli et mareritt. Hadde det ikke vært for at været var fint mens jentene spilte hadde det blitt for mye dritt, rett og slett. Vi tapte begge kampene i øsepøsende regnvær, før vi måtte vente med å dra til jentene ble ferdig med sin kamp også. Vi dro fra Rathdrum 05.30 og var tilbake 23.30. Pretty much a waste!
Søndag var rolig. Vi fikk tid til å sove ganske lenge, men jeg vil ikke overdrive det med å si for lenge. Klokka 11.00 var det kirke. En ny kirke denne gangen, siden Brian Begynner å bli drittlei kirka som han normalt går til. Han sier at "alt er så gammeldags". Det er fortsatt 100 ganger bedre enn kirke i Norge. Men jeg tror Brian likte denne kirka bedre, så vi får se om han fortsetter å gå dit. Etter kirka dro vi gutta på tacobell, ettersom Marilyn var i Chicago for å besøke Kristin. Det smakte godt. Kris kom over etter kirka, og vi spilte basket og hadde det morsomt. Jeg hadde det sikkert litt morsommere enn han, ettersom jeg slo han hele tiden.
Forrige mandag startet jeg tre dager med tortur. Siden jeg fikk min tredje forsentkomming i en klasse fikk jeg lunch detention. Det betyr stort sett at du må sitte stille i et rom med andre elever og holde kjeft eller spise mat... Hvis du prater med andre vil du få mer detention, og det har du ikke lyst på, for det var gørr kjedelig. Heldigvis liker "detenion-dama" meg, så tror ikke jeg kommer til å se mye mer til hu... Tirsdag var en veldig bra dag for meg. Mot slutten av tredje periode ble jeg tatt ut av timen, og jeg trodde selvfølgelig at jeg hadde gjort noe gæærnt. Tvert imot.. Læreren som har ansvaret for hele skolesport seksjonen kunne med glede gratulere meg med tittelen "Athlete of the month"! I HELE distriktet. Så det føltes veldig bra. Jeg får min egen lille spesielle plass på veggen og bilde og artikkel i avisen til uka. Godt å få igjen for harde treninger gjennom vinter og snø med Kamma! Og god ting at Pål Jacobsen lærte meg å score mål. Nok en gang, tusen takk, Pål!
Etter den gode tirsdagen var jeg litt i skyene, men kom fort ned igjen etter femte periode på onsdag for å si det sånn. Det var skrevet en skoleskyting trussel på veggen til et av toalettene på skolen. Den informerte om at det kom til å bli en skoleskyting på torsdag klokken 13.15. Det ble satt inn law enforcements med metaldetektorer på skolen dagen etter, men det fikk ikke jeg oppleve, for ikke søren om jeg dro på skolen! Jeg hadde veldig lite lyst til å bli skutt av en gæærn og retardert Idahoianer, så jeg ble hjemme. Koste meg og sov lenge. Jeg trodde vel aldri at det faktisk kom til å skje noe på skolen, men det er skummelt og ubehagelig når noe sånt skjer, for du går med tanken i bakhodet konstant, og det hindrer deg i å fokusere på andre ting. Jeg ville ikke ta noen sjanser på å gå rundt på skolen og føle sterkt ubehag og vente på at klokka skulle blitt 13.15 for å se om det faktisk var noen som var dumme nok til å gjøre noe sånt. Det finnes utrolig mange skrudde mennesker rundt omkring i verden...
På onsdag og torsdag spilte vi kamper mot Northwest Christian og Post falls. Vi vant begge kampene med henholdsvis 5-3 og 3-0. Spiller spiss med Kris nå, istedet for å spille ensom på topp, og det fungerer mye bedre. Vi har vunnet flest kamper gjennom denne sosongen, sammenlignet med "all-time". Dette er første gang siden 1996 at Lakeland har vunnet like mange kamper som de har tapt. Føles ganske bra å være med på det : ) At jeg er ligaens toppscorer med 19 mål gjør det jo ikke noe værre... haha. Fredag tok vi bilder med fotballaget. Håper de ble fine. Etter skolen dro vi inn til byen og gikk rundt og tittet. Vi ble sultne, og satte oss ned for en matbit. Ute i veien sykler en syklist, fra høyre kommer en bil som tydeligvis ikke ser syklisten. Syklisten blir truffet og lander på panseret til bilføreren. Sjokkert, men tydeligvis i et sinnsykt hastverk kaster syklisten seg på sykkelen igjen som om ingenting har skjedd... Merkelige greier. Bilføreren blir stående måpende i gata. Vi fikk oss en god latter.
Denne helgen har ikke gått med til mye annet enn tullball. Kris sov her på fredag, og jeg sov hos han på lørdag etter å ha vært i Spokane og shoppet stort sett hele dagen. Igår var vi på bursdag til sønnen til Kris sin vertssøster. Det ble bowling og pizza for alle penga. Og GoKart med! Morsomme greier. Marty har vært i Minnesota og besøkt sin far denne helgen, og han hadde hatt det fint. Alt står bra til med vertsfamilien, og jeg har det veldig bra selv. Fikk uheldigvis litt akkutt hjemlengsel idag, men det har roet seg nå og alt går bedre! Må legge til en liten ting før jeg avslutter. Marilyn og Kristin bestillte brunost til meg, så ikveld har vi spist vaffler med brunost, jordbærsyltetøy og rømme! Det var utrolig godt, men jeg tror ikke jeg skal spise altfor mye av det for ofte. Var kanskje det som fikk meg til å lengte hjem. Ikke vet jeg. Men nå er det natta tid, for jeg må tidlig opp på skolen i morgen, og vi har en viktig kamp å spille, så alt ligger til rette for en ny spennende dag : )
Peder
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar