Mars måned med mer!

Da jeg i skrivende stund ligger utmattet i senga mi på grunn av hardkjøret skoleidretten medøfrer seg, tenkte jeg det var på tide med en liten oppdatering eller to. Peder'n storkoser seg fortsatt som student og sjarmør i statene, og for øyeblikket er det ikke mye som kunne vært bedre, rent bortsett fra at det fortsatt er en liten stund til jeg kan komme hjem til bestemors hjemmelagede måltider, starte på skolen klokken 10 annenhver dag og tjene mine egne penger som jeg kan bruke på hva jeg vil. Men misforstå ikke, jeg har det som plommen i egget, og har intet behov for å komme hjem AKKURAT nå. Det er fortsatt mye som står igjen på programmet før jeg er klar til å forlate mitt hittil opplevelsesrike og interessante utvekslingsår.

Kan vel starte med noen oppdateringer som skulle kommet mye tidligere, men på grunn av latskap og ellers fullpakket timeplan kommer de ikke før nå. For litt over en måneds tid siden var jeg i Whitefish, Montana med Ski Shack teamet for å kjøre brett. Vi leide en stor hytte med masser av plass, for det trenger man jo når man er 12 stykker som har behov for sengeplass og andre nødvendigheter. Fjellet, Big Sky mountain er uten tvil det råeste fjellet jeg har pudderkjørt på til nå, og vi hadde gode forhold stort sett hele tiden, men unntak av en dag. Vi hadde selvfølgelig gjort et altfor grådig innkjøp av mat og andre varer, så når det var tid for å dra var kjøkkenet fortsatt fullstappet med godvarer. Kort oppsummert var turen veldig bra, og vi hadde masse moro,  hele gjengen. Å returnere til skole etter en uke på hawaii og en long weekend med snøbrettkjøring er ikke bare kult. Masse lekser som må gjøres for den tapte tiden, men alikevel har jeg klart å opprettholde, i mine egne øyne, temmelig gode karakterer. Dette kvarteret har jeg tre A'er og tre B'er i boka. Riktignok har jeg ingen karakter i muntlig Norsk, og på dette tidspunkt er jeg egentlig veldig glad for det. Herregud, tenker jeg. Jeg har glemt hvordan man snakker norsk. Klarer ikke huske ord som jeg vanligvis ville brukt i nesten enhver samtale, og det å sette sammen setninger som lager mening sliter jeg nesten med. Altså, nå har jeg ikke blitt mer retardert enn det jeg allerede er, men jeg ler av meg selv når jeg snakker norsk, for fytti grisen, jeg er ikke veldig god til det!

Spring Break kom som en vind, og blåste meg over til Hawaii for annen gang på en og en halv måneds tid! Denne gangen var det til Kaua'i, og snille som vertsfamilien min så tok de meg med seg. Etter den første turen til Hawaii skal det litt til å overkomme de opplevelsene jeg hadde der, men vi hadde en veldig fin tur selvom været var litt ustabilt til tider. Skal fortsatt ikke klage på nærmere 27 varmegrader hver dag.... En opplevelse overgikk alle de andre på denne turen, og det var helikopterturen rundt hele øya. Vi fikk se all den nydelige naturen Hawaii har å by på, samt stedene hvor Jurassic Park er spilt inn.  Dessuten er det ikke hver dag du flyr 150 meter over huset til selveste James Bond (Mr. Pierce Brosnan), og senere på dagen surfer på stranda som ligger like langt fra huset hans som Briskeby ligger fra CC. En av dagene kjørte vi forbi et farmer's market og bestemte oss for å stoppe. Her fikk jeg kjøpt 6 Habañeros, som er verdens tredje sterkeste chilipepper, for 1 dollar. Veldig fornøyd med kjøpet, for etter å ha prøvd en halv av jævlene selv vet jeg at jeg kan terrioriser vennene mine med dem. Det er det sykeste varme-rushet jeg har kjent i kroppen min noen gang, og jeg ville legge meg ned på gulvet å grine fordi det var så sterkt, men på grunn av vertsbrors totale "freak out" endte jeg opp med latterkrampe i stedet. En utrolig evne til å squirte melk ut av nesa og loff spising av verdensklasse kaliber fikk han vist fram. Det hele var en utrolig dårlig idé, men det var verdt det i etterkant. Og vi har alt sammen på film. Morsomme greier!

Våren kom, og jeg bestemte meg for å prøve track, som stort sett er friidrett på norsk. Løping og hardtrening går greit nok, men når alt kommer til alt så er ikke idretten i seg selv noe for meg, så jeg har bestemt meg for å slutte, til tross for innkjøp av nydelige sprintsko. Heldigvis var de på salg og gikk for en billig penge. Ukas store opptur var at Kristoffers familie kom sent på søndag kveld, og de er her i en uke, før de tar med Kristoffer inn til Seattle for enda en drøy ukes tid. Nå er det ikke altfor lenge til min kjære familie kommer over heller, og det gleder jeg meg veldig til! Nå er jeg lei av å gi oppdateringer, så jeg kommer tilbake senere!

Hilsen en kry, for what ever reason it might be (hihi), Peder : )

vårrengjøring! Part 2

Vi fortsetter vel fra der vi slapp igår, med Hawaii som tema og dag 4 av det som allerede tidlig utviklet seg til å bli et uforglemmelig eventyr for de aller fleste av oss. Dag 4 startet grytidlig, for vi måtte ut på en drøy 45 minutters busstur for å komme oss til minnesmerket for Pearl Harbor, hvor Japsene uten advarsel bombet hele havna den 7. Desember, 1941. Vi måtte stå i kø for å komme inn, og da vi kom inn ble vi vist en film som tok for seg hva som skjedde den skjebnesvangre dagen tidlig i 40 årene. Etter filmen ble vi guidet ut til en båt som tok oss over til minnesmerket for USS Arizona, som er et av skipene som ble bombet. Til sammen døde over 2000 menn denne dagen, og over halvparten av de befant seg på USS Arizona. Skipet er stort, og like langt som to fotballbaner. Deler av skipet kan fortsatt sees på overflaten, og det lekker fortsatt olje fra skipet. Det var selvfølgelig en rørende opplevelse, men det var også ganske kult å være der og se historien. Vi kom oss tilbake til hotellet og gjorde oss klare for stranda. Vi surfa selvfølgelig litt idag også, før det var klart for avreise til et kjøpesenter litt utenfor byen. Og dette kjøpesenteret var svært! Masse å se på, og uendelige shoppingmuligheter. Vi spiste middag på Bubba Gump Shrimp Comp., som også er veldig kjent fra filmen Forrest Gump. En vellykket dag med masse moro. Slitne som vi var kom vi oss i seng til en rimelig tid denne kvelden, og det var nok smart at vi var uthvilt med tanke på dagen som fulgte...

Klare som egg, dukket vi opp i lobbyen morgenen etter. Idag var det klart for The Waikiki Race, som minner veldig om The Amazing Race, hvis det er noen som har sett det før. Det var ikke mulig for oss å vinne $1 million, men det var morsomt læll. Det hele handlet om å få utlevert ledetråder som førte oss til spesielle steder hvor vi måtte utføre forskjellige oppgaver. Vi måtte ta oss fram til fots hele tiden, og det var veldig hardt til tider. "White House Potential", som laget vårt het, gjorde en strålende innsats og viste styrke og lagarbeid, som vel fortjent endte med en soleklar første plass! Stop938, som var laget til Petter, Mats, Peter og danske Peter Vissing, måtte bite i det sure eplet og nøye seg med en andre plass. Premiene var forsåvidt møkkdårlige, men det meste handlet riktignok om stolthet og ære. Denne dagen hadde vi ganske mye fri, så vi dro ned til stranden for å surfe og sole oss som så mange ganger før. På kvelden var det klart for tradisjonelt Hawaiisk party, eller Luau, som er det riktige navnet. Vi måtte kjøre forskjellige busser, og jeg tror de fleste vil si seg enige i at vi hadde den beste bussen. Sjåføren, Jason, og guiden, Kuhio, var to spennende typer, som visste hvordan man skal underholde folk. På Luaen spiste vi masse god mat, og fikk leksjoner i hvordan man danser hula. Tror aldri jeg har sett så mye risting av hofter og rumper på en kveld. Det var veldig morsomt! Bussturen hjem var kanskje et av høydepunktene på turen. Når sjåføren spelte opp Sandstorm av Darude, og skrudde på discolyset var det ikke annet å gjøre enn å stille seg i midtgangen og lage en skikkelig marshpit. Det var syke greier, og den beste bussturen jeg noen gang har vært med på, uten tvil.

Dag 6 dro vi ut til en lagune som lå en 20 minutters busstur fra hotellet. Her var det klart for snorkling med tropisk fisk og havskilpadder. Det var veldig morsomt, og jeg tror de fleste koste seg, selvom det var litt skummelt med så mye koraller overalt. De er nemlig veldig skarpe, og kan påføre skade hvis man ikke er forsiktig, det fikk jeg personlig erfare... Jeg så ingen havskilpadder her, i motsetning til Mats, Neal og Vissing, men da vi kom tilbake til Waikiki beach og tok med oss surfebrettene ut i vannet fikk jeg øye på en liten luring som stakk hodet over vannflaten. Jeg trodde først jeg hadde sett syner, helt til jeg fikk bekreftet fra ei random jente at hun også hadde sett den. Så det var litt morsomt. På kvelden dro vi til Señor Frog, som er en resturant med kjedelig mat, men høy partyfaktor. Etter maten var det prisutdeling for The Great Waikiki Race, før stort sett alle danset seg svette og usæle og hadde det moro. Verten for kvelden var morsom, og han arrangerte internasjonal håndbak konkurranse for jentene. Selvfølgelig vant Norge overlegent!

Dag 7, og siste dag for mange av oss, ble en morsom først etter at morgenaktiviteten var unnagjort. Vi dro til sjøs i en katamaran, og været var ikke alt for bra, samtidig som at bølgene var høye og dynket de aller fleste av oss. Formålet med turen var å se hval, og det gjorde vi, i motsetning til de to andre gruppene. Søkkbløte kom vi i land, og tok oss tilbake til hotellet til fots. Her pakket vi litt saker og ting, før vi dro ned til stranden for vår siste sjanse til å slikke litt sol og more oss med surfing. Uaangjorde det siste som var av shopping, før vi dro til hotellet og gjorde oss klare for avskjedsfesten som tok sted på Planet Hollywood. Alle ankom med godt humør, og det ble en morsom kveld. I starten av uka ble vi tildelt en oppgave som gikk ut på å oppdikte vår egen sang. Rom 938, altså Peter og gutta, var lite kreative og slang seg på lasset vårt. Vi hadde en bra sang, men måtte se oss knust av en annen gruppe som hadde fiksa egen melodi og spilte tre vers på minigitarer. Til sammenligning hadde alle de andre gruppene ett vers... Etter at dette og maten var ferdiggjort, ble det mye dansing og moro for alle sammen. Spanjolene kjørte sitt eget show, og imponerte mange av damen totalt i senk. De er jo født sjarmerende, trenger ikke jobbe for noe! Dansingen stoppet ikke før halv 2 om morgenen, men da var det på tide å komme seg tilbake til hotelet og gjøre ferdig det som var av pakking. Vi sov ingenting denne natten, og bussen kom og hentet meg og Kristoffer ca. klokken 05.00 for å ta oss til flyplassen. Flyet gikk rundt klokken 07.00, og vi sov begge fra før take-off til omtrent 20 minutter før landing i Los Angeles.

Flyplassen i LA var stor, og det ble mye venting. Dessuten var vi ganske triste etter å måtte forlate et så hyggelig selskap. Det var veldig kjedelig å si hadet natta før, men samtidig gjorde det veldig godt å se alle sammen igjen. Det er klart for reunion når alle kommer tilbake til Norge, og siden jeg og Heidi er naboer, og Norge og Hamar hadde det største antall representanter sier det seg nesten litt selv hvor det kommer til å bli arrangert... Hehe. Jeg vil takke alle som var med på turen for en herlig uke, og jeg håper vi kan sees igjen en dag, alle sammen. Part 3 av vårrengjøringen er rett rundt hjørnet, men nå får jeg snart skrivekrampe!

Snakkes ; )

Vårrengjøring! Part 1

Ja, da begynner det å bli ulovelig lenge siden jeg blogget sist, så nå er det vel på tide med et MONSTER-inlegg som tar for seg stor sett det meste som har skjedd den siste måneden og enda litt til. En vår rengjøring på forskudd tenker jeg man kan kalle det! Er vel forsåvidt det eneste jeg er på forskudd med... Men slik går det når man har mye å gjøre og er optatt, sjuk eller av andre grunner ikke har tid, rett og slett.

Som mange har fått med seg så var jeg på Hawaii fra 18-25 februar. Før jeg går i detalj så kan jeg med stor sikkerhet si at det var en av de aller beste ukene i hele mitt liv. Jeg og Kristoffer våknet opp klokken 3 på natta den 18., for å gjøre oss klare for avreise. Flyet vårt gikk fra Spokane til Denver litt over 06.00, så vi var rike på tid, heldigvis. Starbucks kaffen hjalp ikke mye på trøttheten, for vi sov stort sett hele veien til Denver i Colorado begge to. I Denver spiste vi frokost på McDonalds og møtte opp med våre landsmenn Petter Stai og Peter Vissing, fra henholdsvis Norge og Danmark. Det var godt å snakke Norsk igjen! Fra Denver hadde vi en ca 7 timers flytur til Honolulu, Hawaii. Det var ikke til veldig store grader underholdende, men jeg fikk da ihvertfall sett en film om hvordan vindusviskere fungerer... Spiller egentlig liten rolle hvor lang flyturen var. Når vi kom fram var det uansett verdt det! På flyplassen møtte vi de første studentene vi skulle tilbringe uka med, og vi virket allerede som en bra gruppe. Ble heller ikke dårligere når neste-dørs nabo fra Norge, Heidi Karset, dukker opp og gir meg en klem! Man blir glad når man ser nordmenn for første gang på 4 måneder! Og nordmenn var det nok av! Av totalt 96 sudenter var 27 nordmenn. 19 av disse var unge kvinner, hvis jeg husker riktig... Alt lå til rette for en knallbra uke!

En liten busstur måtte til for å komme oss til hotellet, men det gikk fint. Det var faktisk regn i lufta når vi kom fram, men temperaturen var opp mot 27 grader, så det var fortsatt hett. Jeg og Kris sjekket inn med lederne og fikk tildelt rom. Vi møtte også romkameratenr våre Bas Vermeulen og Neal Karremans fra Nederland. Utrolig morsomme og herlige karer! Veldig glad for at vi havnet på rom med disse underholdene hollenderne. Neal bor i Idaho, slik som meg og Kris, mens Bas bor i Nebraska. Vi fikk gratis frokost og middag hver dag, og dagen for ankomst var inget unntak, så sultne som vi var gikk vi den knappe kilometeren bort til Perry's og fikk i oss middag. Senere på kvelden dukket Peter Stengel og Mats Erstad opp, så da var de klart for jubelscener og gutteklemming. Var utrolig morsomt å se igjen gutta altså! Og jeg er veldig glad for at vi alle fikk sjansen til å bli med på denne minnerike turen. Etter å ha sjekket ut standarden på hotellet, som forsåvidt ikke var så bra, var det klart for orientasjon i lobbyen. Vi fikk en masse informasjon om hva vi skulle gjøre de forskjellige dagene, og om hva vi fikk lov til og hva vi ikke fikk lov til. Mats og Peter var selvfølgelig sultne, men siden klokka allerede var 22.00 og vi skulle møte 22.30, gikk de bare rett over gata til McDonalds som lå på hjørnet. Der kjøpte de en sinnsykt overprisa quarter pounder og fikk med lusen ananas på kjøpet. Etter en lang dag med mye reising fant vi senga ved 23.30 tiden. Romsjekk var hver kveld klokka 23.15 ca, og vi hadde den definitivt kuleste lederen som rominspektør. Han heter Christopher Birt, og jobber for Explore America (som er selskapet som arrangerer turen) ca 10 uker i året. Til dagelig er han skuespiller, og han har spilt i TV-show som Fresh Prince i Bel Air, JAG, Akutten, Steve og fler. Nå spiller han i et nytt show som er kalt Gary Unmarried. Kommer vel til Norge en gang i tia... Og kanskje noen husker The Bodyguard, fra 1992 med Kevin Costner og Whitney Houston, hvor han spiller sjåføren Henry. Jeg og Kris måtte selvfølgelig leie denne filmen når vi kom hjem igjen. Men uansett, Chris Birt er en av de kuleste personene jeg har møtt noen gang. Ordentlig ålreit type! Han sølte forresten bensin over hele bilen til Brad Pitt en gang, men det er en annen historie.

Hvis vi regner ankomstdagen som Dag 1, blir vel dagen etter Dag 2. Dag 2 var morsom og spennende. Jeg, Kris og Neal dro ut på en joggetur med to svenske "tjejer" før solen rakk å stå opp. Vi løp ned til stranden for en dukkert og tilbake til hotellet for å dusje. Deretter spiste vi frokost og pakket noen saker før det var klart for busstur rundt stort sett hele øya. Det var mye spennende å se på, og vi var heldige med været til tider. Vi stoppet ved en strand, hvor det var klart for den første badet på Hawaii. Vi spilte fotball og volleyball i parken, spiste lunch og hadde det morsomt. I tillegg fant Peter en Snoopy-figur i sanda, og moona stort sett alle de lokale strandløvene. På vei tilbake til byen kjørte vi forbi et naturreservat, hvor blandt annet LOST og Jurassic Park er spilt inn. Vi stoppet også i en liten "landsby" og kjøpte shave-ice og noen rutinerte singleter før vi returnerte inn til sentrum for å spise middag på Hard Rock Café. Det var godt, og siden Hard Rock Café er sleipe og har alle mulige slags kule ting som du nesten "bare må kjøpe", gikk det selvfølgelig med noen kroner for de fleste denne kvelden. Senere fikk vi lov til å utforske byen på egenhånd, så lenge vi var tilbake på hotellet rundt halv 11. Vi gikk gjennom sentrum og ble facinert av alle de kule butikkene som var å finne. Vi gikk til Nike Town og fikk svidd av noen kroner, før vi tok turen tilbake til hotellet og 

slappet av for ei stund. Vi la merke til alle de fine bilene som var på Hawaii. Omtrent ALLE bilene var nye og fine, og vi ble forklart det slik at det var på grunn av lufta at alle de gamle bilene bare ruster bort og blir skrap. Javel, tenkte vi... Idag var dagen vi ble bedre kjent med store deler av gruppa, og det var morsomt å hilse på nye ansikter : ) Kom oss til sengs litt senere ikveld, ettersom Peder'n fiksa internett på rommet for alle gutta til å sjekke mail og facebook og hva det ellers måtte være av nyheter.

Dag 3 var også ganske stappfull med aktiviteter. Som vanlig spiste vi froksot og gjorde oss klare, før vi idag dro opp til Diamond Head, som er en uaktiv vulkan på øya. Det var et stykke å gå for å komme til toppen, og etter hvert ble det smalt og vanskelig, men det var verdt det når vi kom til toppen, selvom de fleste var dynka i svette. Hard jobbing skal jeg si deg! På toppen hadde vi utsikt over hele Honolulu og Waikiki området, og det var helt herlig! Vi kunne se ned til Waikiki beach (en kilometer fra hotellet vårt) , som var neste stoppested. Her skulle vi lære å surfe! Og det gjorde vi skal jeg si deg. Etter et par runder med instruktør, begynte både jeg og Kris og Mats å få tak på det. Ikke langt bak fulgte de andre. Jeg, Petter og Mats surfet hver dag etter dette, mens Kris og Peter hadde såre brystvorter og andre dårlige unnskyldninger. Surfing er så sinnsykt kult, derav uttrykket "surfers". Hvis du får surfebrettet ditt i ansiktet derimot, så har Peter kommet opp med ett utrykk du kan bruke. Det lyder som følger: "Surfboard i tryyyyyyynee!" Middagen idag foregikk i en park et par kvartaler fra hotellet. Det var pizza som stod på menyen. Etter maten spilte vi volleyball i sanda, før vi så på det nydelige fyrverkeriet på stranda. Senere gikk vi til Starbucks, hvor vi traff på den mest tvilsomme dama jeg har sett noen gang tror jeg... Spør hvis du lurer. Kom oss i seng sent, men vi hadde en veldig bra dag!

Jeg har så mye å skrive om at jeg må dele inn dette inlegget i to deler. Resten kommer trolig i morgen, så gled dere til fortsettelsen ; ) Store klemmer fra Peder.

HAWAII

Da har man kommet seg avgårde, og har allerede fått unnagjort den første og store deler av den andre dagen på Hawaii! Kan ikke si annet enn at det er helt herlig å befinne seg her nede akkurat nå! Da vi kom ble vi møtt med regnvær selvom det var rundt 25 grader ute. Alt i alt er vi 96 studenter her nede, hvorav 27 er nordmenn! Slett ikke dårlig i det hele tatt. I går var vi på kjøretur rundt stort hele øya, og fikk se masse fine ting og greier. Middag på hard rock cafe, før vi fikk unnagjort litt shopping. I dag har vi gått hele veien opp diamond head, som er en uaktiv vulkan på øya. Det var morsomt, selvom de fleste av oss sikkert svetta 10 liter i minuttet. Vi har akkurat kommet hjem fra stranda hvor vi hadde vår første surfe-lesson. Mere moro på vann skal du lete lenge etter. Senere idag er det klart for stor middag i en park like ved hotellet. Akkurat nå har jeg ikke tid til å skrive mer, siden programmet er tett. Men jeg skal prøve å få til et lite inlegg senere på turen! Ha det fint så lenge : )

Nytt semester!

Jaja, halvveismerket fortjener vel et blogginlegg! Idag er det 164 dager siden jeg dro fra det vakre hjemland, og hvis alt går etter planen - som er at familien kommer ned rundt 20. August - er det 164 dager til hjemreise også! Ganske rart å være halvveis allerede. Noen ganger kjennes det litt kjipt ut at jeg bare er halvveis, men stort sett føles det fortsatt ut som om jeg kom hit for 3 uker siden. Kjennes ikke ut som om det er sååå lenge siden jeg og Mattson satt og pruppa og så på filmer på et hotellrom i NYC. Tiden går, slik er det, og nå er vi i gang med 2. semester her borte. Finals og alt djevelskap er unnagjort, og takk høyere makter for det. For et stupid opplegg egentlig. Her får du en hel masse info utlevert over et halvt år, og på snaue 60 minutter skal du sette det hele på papir. Og ikke et hvilket som helst papir. Dette papiret utgjør 20% av semester karakteren din, så hvis du driter deg ut... BUMMER, som Mr. Anderson ville sagt det. Og det er ikke slik at du har en final om dagen.. Neida, her presser vi så mange som mulig inn i timeplanen, og lar den dumme ungdommen få slite med å studere til tre finals på en dag. Jeg gjorde det heldigvis ikke så halvgæli på finals. A i vektløfting og Spansk, B i government og matte, og C i historie og Engelsk.

For de som ikke har fått det med seg, så bærer det snart ut på Hawaii-tur for mange Amerikafarne Hamarsinger. Jeg, Mats Erstad, Peter Stengel'n Lunde, Petter Stai og min gode nabo Heidi Karset skal slikke sol og se på historiske monumenter for en drøy ukes tid mot slutten av februar. Det skal bli digg, jeg gleder meg som en liten shitkid. Eneste minuset er at min kjære Petter "feiten" Mattsson ikke får vært med. Istedet får vi med en laidback danske ved navn Kristoffer på kjøpet. Ikke et dårlig substitute, men jeg skulle heller sett at begge to ble med. Jeg hadde faktisk et lite dilemma for en stund tilbake siden. Jeg hadde fryktelig lyst til å dra på denne turen, samtidig som vertsfamilien ville ha med med til en av de andre øyene på Hawaii for springbreak. Jeg hadde selvfølgelig utrolig lite lyst til å nedprioritere de også, men med den økonomien som foregår nå kunne jeg ikke hatt penger nok til begge. Så min utrolig snille vertsfamilie hadde et lite råd, før de bestemte seg for å spandere billett på meg. Utrolig ålreit, og jeg har selvfølgelig ikke noe imot to turer til Hawaii på under to måneder. Hehehe...

Skjer ikke så mye annet rundt her om dagen egentlig. Samme gamle. På torsdag er den årlige "Prairie Pig", som er en basketball kamp mellom Lakeland og Post falls. Blir gjort mye i sammenheng med dette, så vi har "dress-up week" på skolen, slik som vi hadde da Homecoming var. I morgen er Hawaiian day, utrolig nok... Skal bli morsomt. Obama er nå insatt som president, men det regner jeg med at alle har fått med seg og vet nok om, så jeg gidder ikke bruke tid på å skrive om det. Klokken er nå 11, så jeg får komme meg i seng. Til slutt får jeg gratulere fatter'n med vel gjennomført Marcialonga og 996. plass! 4 timer og 22 minutter. Stolt! God natt, og drøm søtt!

Vedlagt er forresten et bilde av morsomheten som blir med til Hawaii! Kristoffer Rasmussen : )

Peder

GRATULERER, ENGLER!

Gratulerer såååå mye med dagen, Anders! Og Mamma, som hadde bursdag igår! Det er rart å tenke på at lille Andersmann har blitt så stor at han nesten ikke kan løfte han opp og bære ham rundt lengre. Enda han bare har sitt første tiår bak seg. Og Muttern ser jo bare bedre og bedre ut som åra går : ) Ikke dårlig! Jeg håper dere har hatt fine dager og kost dere masse, jeg skulle ønske jeg kunne vært der og sunget, men jeg får bare gjøre det godt igjen siden.. Dere er så veldig viktige for meg, og jeg setter pris på alt dere gjør for meg. Jeg gleder meg masse til å se dere igjen, og til å erte litt på småbrødre igjen : ) Ha en fin dag, nyt den og husk at jeg tenker på dere. Store bursdagsklemmer fra Peder : )

Jul og nytt!

Da er jul, nyttår og alt som heter ferie unnagjort. Man har kommet seg tilbake i skole, jobb og den samme gamle hverdagen. Den første amerikanske julen ble annerledes, slik jeg hadde forventet, men det var bedre enn jeg hadde trodd det skulle bli. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle vært hjemme hos familie og venner i høytiden, men er man med på å oppleve noe nytt og annerledes er det greit å få hele pakka! Det var første jul uten familie, og jeg må inrømme at savnet var stort og tårene nokså mange, men jeg fikk god støtte av venner og vertsfamile, og det var i stor grad hjelpsomt. Jeg må benytte anledningen til å takke alle i Norge for fine presanger og god sjokolade!

Store deler av vertsfamilien var samlet under ferien, og jeg fikk møte min vertssøster Kristin for første gang. Hun kom fra Chicago med sin kjæreste Jason, som bor og studerer i Detroit. Derek og Misha kom over fra Seattle for å feire sammen med oss, samt Marilyn's foreldre fra Pasadena, California. Det var morsomt å ha alle samlet og møte nye ansikter. Julekvelden spiste vi et godt og stort måltid, som minnet meg veldig om thanksgiving, før vi gikk i kirka og sang julen inn. Det ble en sen kveld med mye latter og hygge, ettersom grandpa' Dick hadde mange historier å fortelle om. 1. juledag, som er hødepunktet her borte, ble en morsom affære med julestrømper, åpning av presanger og god frokost. De fleste fikk det de ønsket seg, og det var ingen sure miner. Jeg og Brian fikk Guitar Hero, gikk bananas og knakk trommestikkene før den første sangen var ferdigspilt. Men teip og lim fikser det meste, så det ble mer spilling den dagen for å si det sånn... Feiringen her er veldig annerledes enn hva den er i Norge. Julaften her er liksom ikke noen stor begivenhet eller lignende. Dette fant jeg ut etter å ha måket snø i 3 timer av kontortaket til Marty. 1. juledag var også litt annerledes enn hva jeg hadde forventet. Etter at pakker ble åpnet, takkerunde og frokost var unnagjort gikk liksom alle hver til sitt og gjorde hva de ville resten av dagen. Og det er ikke noe snakk om pinnekjøtt her gitt, her var det nesten litt "lag hva du ønsker" som stod på menyen. Husker ikke en gang hva jeg spiste, så det kan ikke ha vært noe spesielt... Men men, jeg hadde en hyggelig julefeiring uansett : )

Den 27. dro jeg, Kristoffer og Brian opp til Schweitzer og kjørte brett, før vi tok turen videre opp til Priest Lake og innstallerte oss i "hytta" til familien med resten av gjengen. Denne gangen hadde vi faktisk to "hytter", og jeg, Kris, Josh og hans venn Aram, samt Derek og Misha ble plassert i en av hyttene. Aram hadde tatt med seg Xbox'en opp, så vi tilbragte noen timer foran skjermen med Rockband og andre fetslige spill. Nyttår kom brått på, og Dick og Liz var de eneste som hadde dratt fra Priest Lake før den store kvelden. Jeg og Kristoffer hadde vært nede i Rathdrum igjen for en natt for å hente litt mer klær og saker og ting. Jaren, som er Kristoffers vertsbror, ble med oss opp igjen på nyttårsaften og da vi kom fram var det flere som var igang med feiringen av det nye året. Marilyn disket opp en fantastisk middag, mens Misha hadde lagd den beste desserten jeg tror jeg noen gang har smakt i hele mitt liv. Husker ikke hva den het eller hva det var, bare at det var utenomjordisk digg.

Senere var Misha igang med sine college kunnskaper - drinkmixing. Det ble servert piña coladas, strawberry daquiries og all slags søte og fancy drinker. Alle fikk smake og det var slett ikke værst. Lusne raketter ble fyrt opp ved midnatt og det var litt rart å ikke se fyrverkeri i mange farger over hele himmelen, men sånn kan det gå når du befinner deg i Priest Lake. Resten av ferien ble stort sett brukt til å kjøre snø med det nye fine brettet mitt! Og tilbringe masse tid med venner, selvfølgelig. Alt har stort sett gått som smurt, og jeg stortrives fortsatt, selvom jeg til tider savner familie og venner hjemme i Norge veldig masse. Ferien har gitt meg tid til å reflektere over saker og ting, og jeg tror ikke at jeg noen gang kommer til å angre på at jeg tok et år her borte. Jeg vet at jeg har alt jeg bryr meg om og elsker hjemme i Norge, og at jeg kommer til å se de om et halvt års tid, det gir motivasjon til å få så mye ut av opplevelsen som mulig og nyte det jeg har her borte mens jeg kan.

På mandag var det tilbake til skolen, og jeg kan vel ikke si at jeg gledet meg mer enn en gjennomsnittlig tenåring. Jeg fikk en veldig bra start på dagen, som fikk det til å gå forbi som ingenting. Bestemor og bestefar var logget på skype, så jeg fant ut at jeg fikk prøve å ta kontakt før jeg kom meg ut av senga. Beskjeden fra bestemor var at hele familien kom over om en 10 minutters tid, så jeg fikk ringe tilbake da. Det var godt å få sagt hei til alle hjemme og vite at alle har det bra. Til min store overraskelse hadde vi hverken skole igår eller idag, på grunn av all snøen som er oppe på skoletaket.... Idag snør det ikke en gang! Det er 4+ og regn! Utgifter for stengt skole i to dager + måking av tak: 1 million kroner. Til tross for dette var det nesten ingen som klagde på at skolen var stengt. Men i morgen er det tilbake til skolen og hverdagen, for å prøve å ta igjen det man har tapt. Snakket med min kjære far idag, og jeg håper at ting går i orden slik at familien kan komme over hit og møte folk og se alt jeg har opplevd gjennom året. Jeg krysser fingrene!

Gode nyttårs ønsker og klemmer fra Peder : )