Nytt semester!

Jaja, halvveismerket fortjener vel et blogginlegg! Idag er det 164 dager siden jeg dro fra det vakre hjemland, og hvis alt går etter planen - som er at familien kommer ned rundt 20. August - er det 164 dager til hjemreise også! Ganske rart å være halvveis allerede. Noen ganger kjennes det litt kjipt ut at jeg bare er halvveis, men stort sett føles det fortsatt ut som om jeg kom hit for 3 uker siden. Kjennes ikke ut som om det er sååå lenge siden jeg og Mattson satt og pruppa og så på filmer på et hotellrom i NYC. Tiden går, slik er det, og nå er vi i gang med 2. semester her borte. Finals og alt djevelskap er unnagjort, og takk høyere makter for det. For et stupid opplegg egentlig. Her får du en hel masse info utlevert over et halvt år, og på snaue 60 minutter skal du sette det hele på papir. Og ikke et hvilket som helst papir. Dette papiret utgjør 20% av semester karakteren din, så hvis du driter deg ut... BUMMER, som Mr. Anderson ville sagt det. Og det er ikke slik at du har en final om dagen.. Neida, her presser vi så mange som mulig inn i timeplanen, og lar den dumme ungdommen få slite med å studere til tre finals på en dag. Jeg gjorde det heldigvis ikke så halvgæli på finals. A i vektløfting og Spansk, B i government og matte, og C i historie og Engelsk.

For de som ikke har fått det med seg, så bærer det snart ut på Hawaii-tur for mange Amerikafarne Hamarsinger. Jeg, Mats Erstad, Peter Stengel'n Lunde, Petter Stai og min gode nabo Heidi Karset skal slikke sol og se på historiske monumenter for en drøy ukes tid mot slutten av februar. Det skal bli digg, jeg gleder meg som en liten shitkid. Eneste minuset er at min kjære Petter "feiten" Mattsson ikke får vært med. Istedet får vi med en laidback danske ved navn Kristoffer på kjøpet. Ikke et dårlig substitute, men jeg skulle heller sett at begge to ble med. Jeg hadde faktisk et lite dilemma for en stund tilbake siden. Jeg hadde fryktelig lyst til å dra på denne turen, samtidig som vertsfamilien ville ha med med til en av de andre øyene på Hawaii for springbreak. Jeg hadde selvfølgelig utrolig lite lyst til å nedprioritere de også, men med den økonomien som foregår nå kunne jeg ikke hatt penger nok til begge. Så min utrolig snille vertsfamilie hadde et lite råd, før de bestemte seg for å spandere billett på meg. Utrolig ålreit, og jeg har selvfølgelig ikke noe imot to turer til Hawaii på under to måneder. Hehehe...

Skjer ikke så mye annet rundt her om dagen egentlig. Samme gamle. På torsdag er den årlige "Prairie Pig", som er en basketball kamp mellom Lakeland og Post falls. Blir gjort mye i sammenheng med dette, så vi har "dress-up week" på skolen, slik som vi hadde da Homecoming var. I morgen er Hawaiian day, utrolig nok... Skal bli morsomt. Obama er nå insatt som president, men det regner jeg med at alle har fått med seg og vet nok om, så jeg gidder ikke bruke tid på å skrive om det. Klokken er nå 11, så jeg får komme meg i seng. Til slutt får jeg gratulere fatter'n med vel gjennomført Marcialonga og 996. plass! 4 timer og 22 minutter. Stolt! God natt, og drøm søtt!

Vedlagt er forresten et bilde av morsomheten som blir med til Hawaii! Kristoffer Rasmussen : )

Peder

GRATULERER, ENGLER!

Gratulerer såååå mye med dagen, Anders! Og Mamma, som hadde bursdag igår! Det er rart å tenke på at lille Andersmann har blitt så stor at han nesten ikke kan løfte han opp og bære ham rundt lengre. Enda han bare har sitt første tiår bak seg. Og Muttern ser jo bare bedre og bedre ut som åra går : ) Ikke dårlig! Jeg håper dere har hatt fine dager og kost dere masse, jeg skulle ønske jeg kunne vært der og sunget, men jeg får bare gjøre det godt igjen siden.. Dere er så veldig viktige for meg, og jeg setter pris på alt dere gjør for meg. Jeg gleder meg masse til å se dere igjen, og til å erte litt på småbrødre igjen : ) Ha en fin dag, nyt den og husk at jeg tenker på dere. Store bursdagsklemmer fra Peder : )

Jul og nytt!

Da er jul, nyttår og alt som heter ferie unnagjort. Man har kommet seg tilbake i skole, jobb og den samme gamle hverdagen. Den første amerikanske julen ble annerledes, slik jeg hadde forventet, men det var bedre enn jeg hadde trodd det skulle bli. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle vært hjemme hos familie og venner i høytiden, men er man med på å oppleve noe nytt og annerledes er det greit å få hele pakka! Det var første jul uten familie, og jeg må inrømme at savnet var stort og tårene nokså mange, men jeg fikk god støtte av venner og vertsfamile, og det var i stor grad hjelpsomt. Jeg må benytte anledningen til å takke alle i Norge for fine presanger og god sjokolade!

Store deler av vertsfamilien var samlet under ferien, og jeg fikk møte min vertssøster Kristin for første gang. Hun kom fra Chicago med sin kjæreste Jason, som bor og studerer i Detroit. Derek og Misha kom over fra Seattle for å feire sammen med oss, samt Marilyn's foreldre fra Pasadena, California. Det var morsomt å ha alle samlet og møte nye ansikter. Julekvelden spiste vi et godt og stort måltid, som minnet meg veldig om thanksgiving, før vi gikk i kirka og sang julen inn. Det ble en sen kveld med mye latter og hygge, ettersom grandpa' Dick hadde mange historier å fortelle om. 1. juledag, som er hødepunktet her borte, ble en morsom affære med julestrømper, åpning av presanger og god frokost. De fleste fikk det de ønsket seg, og det var ingen sure miner. Jeg og Brian fikk Guitar Hero, gikk bananas og knakk trommestikkene før den første sangen var ferdigspilt. Men teip og lim fikser det meste, så det ble mer spilling den dagen for å si det sånn... Feiringen her er veldig annerledes enn hva den er i Norge. Julaften her er liksom ikke noen stor begivenhet eller lignende. Dette fant jeg ut etter å ha måket snø i 3 timer av kontortaket til Marty. 1. juledag var også litt annerledes enn hva jeg hadde forventet. Etter at pakker ble åpnet, takkerunde og frokost var unnagjort gikk liksom alle hver til sitt og gjorde hva de ville resten av dagen. Og det er ikke noe snakk om pinnekjøtt her gitt, her var det nesten litt "lag hva du ønsker" som stod på menyen. Husker ikke en gang hva jeg spiste, så det kan ikke ha vært noe spesielt... Men men, jeg hadde en hyggelig julefeiring uansett : )

Den 27. dro jeg, Kristoffer og Brian opp til Schweitzer og kjørte brett, før vi tok turen videre opp til Priest Lake og innstallerte oss i "hytta" til familien med resten av gjengen. Denne gangen hadde vi faktisk to "hytter", og jeg, Kris, Josh og hans venn Aram, samt Derek og Misha ble plassert i en av hyttene. Aram hadde tatt med seg Xbox'en opp, så vi tilbragte noen timer foran skjermen med Rockband og andre fetslige spill. Nyttår kom brått på, og Dick og Liz var de eneste som hadde dratt fra Priest Lake før den store kvelden. Jeg og Kristoffer hadde vært nede i Rathdrum igjen for en natt for å hente litt mer klær og saker og ting. Jaren, som er Kristoffers vertsbror, ble med oss opp igjen på nyttårsaften og da vi kom fram var det flere som var igang med feiringen av det nye året. Marilyn disket opp en fantastisk middag, mens Misha hadde lagd den beste desserten jeg tror jeg noen gang har smakt i hele mitt liv. Husker ikke hva den het eller hva det var, bare at det var utenomjordisk digg.

Senere var Misha igang med sine college kunnskaper - drinkmixing. Det ble servert piña coladas, strawberry daquiries og all slags søte og fancy drinker. Alle fikk smake og det var slett ikke værst. Lusne raketter ble fyrt opp ved midnatt og det var litt rart å ikke se fyrverkeri i mange farger over hele himmelen, men sånn kan det gå når du befinner deg i Priest Lake. Resten av ferien ble stort sett brukt til å kjøre snø med det nye fine brettet mitt! Og tilbringe masse tid med venner, selvfølgelig. Alt har stort sett gått som smurt, og jeg stortrives fortsatt, selvom jeg til tider savner familie og venner hjemme i Norge veldig masse. Ferien har gitt meg tid til å reflektere over saker og ting, og jeg tror ikke at jeg noen gang kommer til å angre på at jeg tok et år her borte. Jeg vet at jeg har alt jeg bryr meg om og elsker hjemme i Norge, og at jeg kommer til å se de om et halvt års tid, det gir motivasjon til å få så mye ut av opplevelsen som mulig og nyte det jeg har her borte mens jeg kan.

På mandag var det tilbake til skolen, og jeg kan vel ikke si at jeg gledet meg mer enn en gjennomsnittlig tenåring. Jeg fikk en veldig bra start på dagen, som fikk det til å gå forbi som ingenting. Bestemor og bestefar var logget på skype, så jeg fant ut at jeg fikk prøve å ta kontakt før jeg kom meg ut av senga. Beskjeden fra bestemor var at hele familien kom over om en 10 minutters tid, så jeg fikk ringe tilbake da. Det var godt å få sagt hei til alle hjemme og vite at alle har det bra. Til min store overraskelse hadde vi hverken skole igår eller idag, på grunn av all snøen som er oppe på skoletaket.... Idag snør det ikke en gang! Det er 4+ og regn! Utgifter for stengt skole i to dager + måking av tak: 1 million kroner. Til tross for dette var det nesten ingen som klagde på at skolen var stengt. Men i morgen er det tilbake til skolen og hverdagen, for å prøve å ta igjen det man har tapt. Snakket med min kjære far idag, og jeg håper at ting går i orden slik at familien kan komme over hit og møte folk og se alt jeg har opplevd gjennom året. Jeg krysser fingrene!

Gode nyttårs ønsker og klemmer fra Peder : )