SNØ og jul

Da begynner det å nærme seg jul, og det har skjedd saker og ting siden thanksgiving, som vel var sist gang jeg blogget. Idag er det torsdag, og vi har hatt fri fra skolen på grunn av de enorme mengdene med snø som har fallt i løpet av gårsdagen og natten. Det snør fortsatt tett, og lokale internett adresser opplyser om fri fra skolen i morgen også. Alt på grunn av det "forferdelige" snøværet. Hadde detta vært i Norge hadde det ikke vært snakk om noen snowday og fri fra skolen, nei. Vi måtte nok pent ha tatt på oss lue og votter og marsjert til skolen. Men det er som Mattsson sier, folk her saksøker jo folk for alt mellom himmel og jord, så hvis noen sklir av veien eller blir forkjølet på vei til skolen, skal du ikke se bort ifra at søksmål blir rettet mot skolen. Jeg har ikke noe imot all snøen, for snø her nede betyr mer snø oppe i fjellet og bedre forhold for snøbrett kjøring! Jeg har kanskje ikke fortalt dette enda, men jeg har skaffet meg en liten sponsoravtale med en familie eid business her oppe. Ikke værst, hæ? Er ikke store greiene, men litt gratis stash, rabatter og tur til et av de store fjellene i nord-amerika mot slutten av sesongen er del av avtalen. Jeg er kjempe fornøyd!

Fikk en tidlig julegave av min kjære famile hjemme i Norge også. Nytt snowboard, bindinger og boots! Er ikke hver dag man får det, så jeg er ganske oppspilt over dette. Bindingene kom i posten igår, og brettet er skrudd sammen, så hvis det ikke blir noe skole i morgen er det relativt store sjanser for at det blir brettkjøring på meg i morgen. Skolen går relativt bra. Skulle egentlig hatt et møte på skolen idag, men siden det ikke ble noen skole ble heller ikke dette noe av. Jeg visste egentlig ikke hva dette møtet var for noe, men jeg fikk høre at det var for elevene med gode karakterer. Eller GPA over 3,3. Tror jeg... Min GPA er 3,5. Ganske fornøyd med dette også. Så alt står bra til for det meste. Jula kommer jo til å bli annerledes i og med at dette er den første jula jeg feirer uten familien... Er litt trist, når jeg vet at hele familien, samt tanter og onkler, besteforeldre, fettere og kusiner samles i Nordsengs gate for å hygge seg på godt norsk tradisjonelt vis. Skulle virkelig ønske jeg kunne være der også, men det er jo en opplevelse for livet å feire amerikansk jul også. Jeg har trua på at vi skal få det bra her også. Hit kommer alle vertssøsknene mine, med ektefeller og kjærester, pluss at moren og faren ti Marilyn kommer flyende inn fra California. Den 27. reiser vi opp til Priest Lake igjen for å feire nyttår. De har en utrolig fin "hytte" der oppe, og jeg gleder meg veldig til dette også. 

Vel, det har skjedd mye i det siste, og jeg klarer ikke engang huske halvparten av det når jeg skal prøve å få det skrevet ned. Traff på en super-redneck her om dagen. Hvis noen lurer på hva en redneck er, søk det opp. Jeg hadde vært og spist middag på Wendys med Hunter, Scottie, Kurt, Sterling og Ian, og vi er på vei ut derfra og bort til bilen for å dra derfra i fred. I drive-thru'en sitter denna super-rednecken i trucken sin og spiller "Leroy the big-lipped nigger" til melodien av "rudolf the rednosed reindeer" på fullt volum. Vi tenker for oss selv: Herregud for en tulling av en redneck. Vi kommer opp med en plan. Om det var for å provosere eller stå opp for og støtte den sorte rasen er fortsatt uoppklart... Uansett, vi ruller ned vinduene, finner fram noe Dr. Dre og fyrer opp så det høll. Ruller sakte forbi rednecken, som akkurat har bestillt maten sin, og kjører gjennom drive-thruen smilende og fnisende. Der fikk han smake litt av sin egen medisin tenker jeg, tenkte vi. Vi kommer fram til utgangen av parkeringsplassen, hvor det er en annen tulling som prøver å rygge ut, og blokkerer veien for Hunter. Vi må stoppe, og i løpet av et øyeblikk er rednecken oppe på siden av oss, tutende og gæærn. Kurt ruller ned vinduet sitt, og blir møtt av en verbal voldtekt. Herre da mann, tenker vi. Ingen grunn til å hisse seg opp, og ruller videre. Vi kjører nedover gata, uten å tenke mer over det. Så møter vi på et rødt lys, og er nødt til å stoppe. Vi ser en tulling parkere bilen sin bak oss, og stormer opp til bilen. Til vår overraskelse er det super-rednecken! Han forlot sin plass i drive-thruen for å jakte oss ned. Han banker på vinduet til Hunter og skriker at han skal rulle ned vinduet g komme ut av bilen. Hunter svarer rolig, hvorfor i all verden skulle jeg ville forlate bilen, når du bare kommer til å banke meg opp uansett? Rednecken fortsetter å gaule og skrike, og vi i baksetet holder på å få latterkrampe. Lyset blir grønt, og rednecken står der som et spørsmåltegn i gata mens vi kjører videre. Vi syntes det var veldig morsomt etter at vi hadde ristet han av oss, men jeg tror det var noen i bilen som hadde hjertet et stykke opp i halsen da han kom og banket løs på ruta. Uansett, jeg lærte at rednecker er tullinger og hjerneløse bråkmakere, og jeg skal holde meg unna de fra nå.

Nå skal jeg ut å måke snø, så det er på tide å la fingrene hvile og la ryggen få lide. Jeg kommer tilbake med mer senere : ) Hei så lenge! Peder

Herre, detta er jeg dårlig på..

UPDATE: Da begynner det så smått å bli på tide med en oppdatering igjen, og jeg vet det skulle skjedd for over en uke siden, men den gang ei.. Nå er nye uker og dager unnagjort, og jeg fant ut at torsdag - som var thanksgiving day her i Amerika - var min 100. dag boende i 1456 W. Longhorn st. Rathdrum, Idaho. Så nå er det bare noen og 200 dager til min hjemkomst. Ikke det at jeg tenker så mye over det, men er jo alltids greit å holde styr på ting og saker.

Kan vel starte med turen til Seattle, som var en veldig bra opplevelse! Hadde en herlig helg med vertsfamilien og min venn Jonas Holt Jensen. Kom inn sent på fredags kveld og dro over til huset til en bekjent av familien. Hun var veldig hyggelig, og Marty og Marilyn ble der natten over. Jeg og Brian ble plukket opp av eldste vertsbror Derek, som jeg møtte for første gang, og hans kone Misha. Vi ble med over til deres leilighet og bodde der for helgen. De sier at Seattle er en utrolig fin by når været er bra, og det skal jeg slettes ikke si meg uenig i! Vi var veldig heldige med været og hadde sol begge dagene! Lørdag var en spennende dag. Vi dro ned til downtown for å plukke opp Jonas, som hadde tatt fergen over fra Port Orcher for å bidra med sitt selskap for dagen. Vi utforsket shoppingmulighetene litt nøyere før vi gikk ned til kaia for lunsj. Etter lunsjen gikk vi inn til "The old curiosity shop" som lå like ved. Der var det mye rart inni. Alt fra kosebamser som forestillte både sjeldne og mindre sjeldne sykdommer til mynter fra alle verdens kanter og hjørner, hvorav 55,50 var Norske kroner. Det mest bisarre de hadde der inne var kanskje den tre-hodede babygrisen eller de krympede menneskehodene. Men morsomt var det. Vi dro videre til "The space needle" hvor vi hadde planer om å gå inn, men køen var lang og prisen var like høy som tårnet selv, så vi bestemte oss for å gå inn til "The music experience" center istedet. Der gikk vi inn for familie pris og hadde det ganske morsomt vil jeg påstå. Mye å se, mye å gjøre.

Vertsfaren og vertsbrødrene til Jonas møtte oss etter dette, og de hadde billetter til football kampen mellom Washington Huskies og UCLA. Så vi tok farvell med Brian, Derek og Misha og satte kursen for stadion. Det var ganske mange mennesker der, og en utrolig opplevelse. Selvom både jeg og Jonas hadde kjøpt Huskies drakter og heia som bare det, tapte de grovt. Faktisk, så har de ikke vunnet én eneste kamp denne sesongen, og det er ganske trist, for nå er sesongen over... Way to go, Huskies!! Tap eller ei, vi hadde det morsomt og det var herlig å se igjen en smørblid og god norsk venn : ) Marilyn og Marty plukket meg opp på et avtalt sted etter kampen, og tok meg tilbake til Derek og Misha's leilighet. Surfet nettet litt og slappet av før jeg gikk til sengs etter en lang dag.

Våknet opp på søndag til en deilig frokost bestående av ristet brød med brunost og syltetøy + coffee cakes. Nytt for ekteparet, men de ville prøve det siden jeg var der. Overraskende nok syntes de det var godt. Vi dro til kirka og Red Robins med hele familien før vi satte kursen hjemover igjen. På veien hjemover kjørte vi forbi huset til en velkjent rikmann ved navn Bill Gates, så det var jo litt morsomt å se hvordan verdens rikeste mann lever, og det var ikke lite å skryte av... Jeg sov mesteparten av turen hjem, så var ikke trøtt når det ble leggetid, og det var kanskje ikke så smart, for jeg var trøtt som en strømpe på skolen dagen etter. Men jeg kom meg også gjennom den uka, selvom visse problemer oppstod. Den mandagen fikk vi dårlige nyheter i fleng. Etter skolen tok vi Kristoffer hjem, og etter at vi hadde sluppet ham av fortalte Marilyn at bestefaren hans hadde gått bort tidlig den morgenen. Jeg skal være ærlig å si at det gikk inn på meg også. Syntes utrolig synd på Kristoffer, som ikke bare mistet bestefaren sin, men måtte ta det harde valget om å dra tilbake for begravelsen hans eller ikke. Til slutt bestemte han seg for ikke å dra tilbake, av flere grunner. Da vi kom hjem fikk vi flere drålige nyheter i fanget. Marilyn og Marty hadde visst hatt noen problemer i det siste, men de hadde skånet meg og Brian for det, så vi hadde ingen anelse. Marty flyttet ut for noen netter og bodde på hotell. Triste saker der og da, men heldigvis ordnet det seg til slutt, og nå er de "back on track".

Denne uken hadde vi tre dager med skole før thanksgiving break, og det har gjort seg med noen dager ekstra fri. Thanksgiving var utrolig bra, og det var morsomt å ta del i en ordentlig amerikansk tradisjon . Vi spiste masse god mat og hadde noen gjester over, før vi så film og spiste dessert og spilte spill. Jeg ble med hjem til min venn David etter festlighetene og overnattet der. Vertsbror Josh skulle egentlig også komme over, men han bestemte seg for å bli hos dama si istedet. Nedprioritering av gutta med andre ord. Er det noe jeg konstant har fått høre av gutta mens jeg har vært her så er det "Bro's before hoe's"... Så nedprioritering av gutta har det vært lite av fra min side. Igår var det parade i byen og fyrverkeri, som visstnok skulle være det niende beste i verden, eller noe i den duren. Kan vel ihvertfall si at det levde opp til forventningene. Natten ble tilbragt hos Hunter, og idag hadde vi vår første tur opp til Schweitzer med snøbrett. Anlegget har ikke åpnet, men vi tok med oss noen obstacles opp dit og hadde det veldig morsomt. Etter en hot tub session og Madagascar 2 er jeg nå veldig trøtt og sliten, og skal snart sove. Klokka er 2 på natta, men jeg følte at jeg måtte komme med en oppdatering, siden jeg blir påminnet om å gjøre det hele tiden. Håper dette hjalp litt ihvertfall. Jeg kommer tilbake med mer neste uke, forhåpenlig :)

Peder

KLAR!

Etter et par trøblete dager med sår hals og hodepine var jeg tilbake i form idag. Var ikke på skolen igår, etter at Marilyn sterkt rådet meg til å bli hjemme å hvile for å bli friskest mulig før fredag. Og det var nok smart, for jeg følte meg veldig bra idag! Imorgen, fredag, er det avreise til Seattle for meg og min vertsfamilies del! Ser fram til en strålende helg i det som kan sammelignes med Norges Bergen. Masse regn, men når det først er fint vær er det ingen annen plass du heller vil være... Drar rett etter skolen imorgen og regner med at turen tar ca seks timer, så vi bør være fremme ved ni tiden i morgen kveld. Planene for helgen er klare, og de er herlige!

Jonas Holt Jensen bor en times tid med bil utenfor Seattle. Vi snakket sammen på MSN her om dagen og jeg fortalte at jeg skulle inn til Seattle med vertsfamilien min i helgen. For et utrolig sammentreff! Det skulle visst Jonas også, og han hadde billetter til football kampen mellom Washington Huskies og UCLA. Tilfeldigvis har han også en billett til overs og tilbyr den til meg. Jeg takker for tilbudet og svarer selvfølgelig ja! Jonas og jeg skal møtes i downtown Seattle lørdag formiddag og spise lunch og se på fine butikker og bygninger, før vi går på match med hans vertsfar og vertsbrødere, samt ca. 75,000 andre... Kan bli trøkk for å si det slik! Gleder meg som en liten unge. Haha!

Den siste uka har vel ikke gått med til altfor mye spennende. Vi hadde langhelg med fri på fredag, og helga syntes å aldri ta slutt. Det var godt å få litt ekstra fri fra skole og mas og bare slappe av hos Hunter. Det er det man gjør her hvis man vil ta det rolig og koble ut. Man drar til Hunter Jones, går til kjøleskapet og tar ut en sodavatt'n, skrur på playstation og slapper av. Og hvis man vil ha det gøy mens man er hos Hunter tar man gjerne golfcarten ut på en kjøretur rundt omkring i village'n og sjekker ut alle de kule folka. Og det er fart i rakker'n! Men folk blir sure når du kjører for fort, så vi prøver å moderere oss. Jaja, det er mye å gjøre på skolen om dagen og lite tid til blogging. Skal prøve å skjerpe meg og gjøre det litt oftere, selvom jeg vet at dette kommer til å ende med at jeg sier dette hver gang, men det kommer aldri til å bli noe av. Uansett: Det kommer oppdatering på hvordan helga var enten søndag eller mandag, så stay tuned : ) Peder

OBAMA!

Da er det klart: Barack Obama, den første afro-amerikanske president i USA, tar over det hvite hus fra og med 20. januar, etter å ha slått McCain i et utrolig spennende valg, med mange løfter, og det største antall stemmer noen sinne. Jeg tror dette var det beste som kunne skje for USA, samt resten av verden akkurat nå. Vi er i en situasjon hvor penger og økonomi er viktig, så vi får håpe han er en leder som klarer å få orden på ting rundt den økonomiske "krisen" verden befinner seg i akkurat nå. Det er nok det som står først på agendaen, selvom det også er gitt et dusin andre løfter, men det hører vel med i en valgkamp. Likte måten Obama oppførte seg ovenfor Republikanerne også. Han var ikke kry og overlegen ovenfor noen og det er en bra egenskap. Valget i seg selv ble avgjort ganske tidlig. Hadde regnet med å måtte sitte oppe til langt på natt, men ved rundt åtte tiden, lokal tid, var resultatet allerede klart. Etter at Obama vant nøkkelstatene Ohio og Pennsylvania meldte alle ekspertene at valget i realiteten var over.

Så da ble man sittende å se på taler og feiringer, og det var morsomt. For min del ihvertfall. Vet ikke helt med min konservative vertsfamilie, hvor både mor og far stemte McCain, ganske likt alle andre tullinger i Idaho. Tror prosentfordelingen i staten var rundt 65/35, noe fra eller til. Men hvor dårlig mener de at det kan være? Mine vertsforeldre har ingenting imot Obama. De liker han som person og politiker. De er bare "pro-life", noe Obama ikke er, derfor falt valget på McCain for deres del. Men hva med alle de andre? Er det fordi han er svart? Var det mange som ikke stemte på Obama fordi han er svart? HELT SIKKERT. Men jeg mener, som mange andre sikkert er enige i: hvorfor skal ikke USA være klare for en svart president, når de allerede har en som er retardert?

Vel, det gjenstår å se hva som vil skje når Obama flytter inn i det hvite hus. Om ting vil forandres når det kommer til ting som helsestell, krigen i Irak, økonomien og slike ting. Jeg vil tro at vi kommer til å se forandring. Og det er det valgkampen til Obama har vært basert på hele tiden. Forandring.

"It's been a long time coming, but tonight, because of what we did on this date in this election at this defining moment change has come to America".

- Barack Obama.

bruk og bruk litt til...

Da begynner det å bli tid for et lite innlegg igjen, ettersom det har gått 2 uker siden sist. Forrige uke gikk forbi fort, uten at det var altfor mange spennende aktiviteter som fant sted. Helga gikk forbi fort som vanlig, og skoleuken var ikke mer spennende enn andre skoleuker. Det ble arrangert en basketball kamp mellom studenter og eleven, for både gutter og jenter. Lærerne gikk seirende ut av begge duellene, selvom klasseforskjellen ikke var altfor synlig. Mellom kampene var det duket for frivillig rap-battle, og en av de storkjeftede jentene på skolen meldte seg klar til kamp i det øyeblikk speakeren var ferdig med å forklare reglene. Jeg ble av alle rundt meg pekt ut som utfordrer, og speakeren kom opp og prøvde å overtale meg, men jeg slapp heldigvis unna... Hadde blitt et lett bytte for en rappkjefta og respektløs amerikaner.

Ellers skjedde det ikke mye forrige uke.. Hjemmelekser og søvn var det tiden gikk med til etter skolen, og jobbinga har gitt resultater. Etter endt 1st quarter ser karakterboka slik ut: A+, A+ og A- i henholdsvis vektløfting, spansk og Amerikansk historie. B, B og B- i US government, engelsk og matte. Jeg og Petter Mattsson ble enige om at det tilsvarer tre 6'ere og tre 5'ere. Må ærlig talt si at jeg er storfornøyd, og at dette er motiverende. Har et lite stykke opp til vertsbror med straight A's, men jeg har heldigvis et liv utenfor skolen... : ) Fredag var det klart for fotballkamp, hjemme mot rivalene Post Falls. Vi ble grusa, og tapte med tre touchdowns. Det elendige fotballaget vårt har vunnet 1 av 8 kamper denne sesongen, gratulerer! I helga var det klart for Ski-Swap i Spokane. Jeg, Kris og hans vertsbror med kjæreste dro inn for å sjekke forholdene. Ville ikke kalt det noen bomtur, for jeg fikk med meg en gratis caps og et par fete snowboardbukser derfra for $35. Selvom det meste var plukket ut siden vi kom dit ganske sent var det fortsatt mye å se på. Folk hadde visst stått i kø fra halv seks om morgenen og til det åpnet klokken 09.00. Det er forståelig, for det var veldig billig der! Etter vi hadde gjort oss ferdig der, dro vi videre til Spokane Valley mall og fikk gjort unna enda litt mer shopping. Dette var den siste shoppingturen min på en stund, for jeg har (med en smule hjelp fra min mor) insett at jeg har brukt litt for mye penger i det siste. Som et resultat av det har jeg bestemt meg for at fra og med idag og til neste torsdag skal jeg ikke bruke mer enn $20, som jeg tok ut av minibanken idag. Jeg sørget også for at dette løftet ikke kan brytes, ved å levere bankkortene mine til Marilyn, og be om at de blir plassert på et trygt sted. Hun reiser til California i morgen, så jeg kommer garantert ikke til å finne de iløpet av uka... Med andre ord: Budsjettet skal strammes inn!

Lørdagskvelden tilbragte jeg hos Kris, med American History X på skjermen. Alltid like koselig... På søndag dro vi inn til Spokane igjen, denne gangen med familien, for å se konsert av African childrens choir. Det var morsomt å se små 10åringer hoppe rundt på scena å lage liv med uforståelige rop og sanger. Ganske annerledes fra hva man er vant til, men de skal ha all ære for å ikke være redde for å opptre foran tusenvis av mennesker. Josh var hjemme for helgen, så jeg og han dro til tacobell og spiste middag etter konserten. Brian hadde drivers ed, og slik jeg forstår det skal han ha sin første kjøretur i morgen... Lås dørene og hold dere inne, var beskjeden fra "mor". Etter middagen dro vi til Targets, for Josh måtte gjøre noen innkjøp før han dro tilbake til college. Han spanderte på meg noen esker med Jelly Belly, som er mitt nye favoritt godteri. Det eneste stedet du får kjøpt disse i Hamar er på Boards & more, og der koster de 39kr pr hekto.... De smaker bedre for 7kr hektoen synes nå jeg.

På mandag var det klart for skole igjen, og denne dagen var Senior Voting day. Resultatene både fra skole og statelevel var klare idag. Lakeland favoriserte McCain, mens Obama vant med ca 100 (!!) stemmer på state nivå. Close race med andre ord. Vi stemte også over om man skal senke den lovlige drikkealderen til 18 år, noe Lakelands flertall var imot. På state nivå var det vise versa, med 200 mer stemmer for. Er ganske spennende å følge presidentvalget nå som det nærmer seg et skifte i det hvite hus. Det blir nok bedre enn de siste åtte årene uansett hvem om vinner, men jeg har min egen preferanse mellom kandidatene.. Idag oppstod det mer drama på skolen. Ikke like mye som med skoleskyting trusselen, men fortsatt ikke udramatisk. Først var det en av elevene som fikk et slags anfall mellom en av timene. Han hadde vanskelig for å puste og kollapset i gangen. Sykebil var på plass etter få minutter, og tilstanden hans er ikke alvorlig, heldigvis. Senere på dagen fikk vi besøk av politiet med sine narkohunder, som finkjemmet gangene og skapene. En idiot av en amerikaner hadde tatt med seg marijuana på skolen, som han hadde i skapet sitt, og ble selvfølgelig avslørt av spesialtrente hunder. Vet ikke akkurat hva som skjedde med idioten, men han kan nok vente seg en stor bot og utestengelse fra skolen ihvertfall.

Ikveld var det duket for bankett for fotballaget, både jenter og gutter, med masse god mat, diplomaer og utmerkelser. Jeg tror aldri jeg har spist så mye som jeg gjorde ikveld. Fylte to store tallerkner til randen og spiste som en helt. Er utrolig hvor mye du kan stappe i deg, bare det er godt nok. Etter maten fikk vi diplomaer en etter en og en stor L, som man kan sy på sin letterman jacket hvis man har en. Det var kåringer av MVP's og jentenes MVP hadde visst gjort en strålende sesong og scort 26 mål, seks mer enn jeg gjorde. Jeg hadde blitt stemt fram av spillere og trenere som guttenes MVP og gikk pent fram og tok imot utmerkelsen. Godt å vite at arbeidet ditt blir satt pris på, men jeg må takke lagkamerater for at min sesong ble vellykket. Har blitt fôra med nydelige assister, så de skal også ha sin del av æren. I morgen er siste dagen på skolen denne uka, så det skal bli godt med en langhelg. Vi slipper ut tidlig i morgen også, pluss at vi har fiesta i spansken, så alt er duket for en bra dag. Nå er det lekser som står på agendaen, så takk for idag : ) Stor hilsen til venner og kjente hjemme i Norge, og spesielt til Kristin Saugstad, som jeg hadde en hyggelig prat med igår! (Og fordi hun ba om å bli nevnt : ) hehe) Nattinatt!

WOW!

Det er torsdag, og jeg begynner å bli veldig klar for at skolen skal slutte i morgen klokken 14.35 slik at jeg kan sove : ) Eller finne på noe som er litt morsommere. Har vært mye på skolen denne uka, og akkurat nå er jeg er midt i en US government oppgave, men det er vanskelig og jeg trenger en pause. Idag har vært veldig bra, helt til nå som jeg begynte med lekser, for snart tre timer siden.... hehe. Skolen var morsom idag for en gangs skyld, jeg vet ikke helt hvorfor, men den bare var det. Kanskje kan det ha noe å gjøre med at jeg var i så godt humør! Og vil du vite hvorfor? Jeg må nesten takke en frøken som befinner seg i Alabama på dette tidspunkt for det. Hun sendte meg et veldig fint og koselig brev igår, og det var akkurat det jeg trengte, etter som jeg har hatt litt hjemlengsel i det siste. Det er alltid godt å få vite at det er folk som bryr seg om deg, uansett hvor du er i verden. Denne jenta har navnet Vicky B, eller Victoria Bencsik! Siden hun gav meg et fint kort, gir jeg henne et nytt kallenavn : ) fair det, Vicky B?

Etter skolen idag var kris her, og vi kasta amerikansk fotball som gærninger. Har ratt blitt litt god på å kaste ball nå, og det er jo morsomt. Har fått mye pes for at jeg er Boston "fan" av alle gutta, ettersom jeg brukte footballdrakta til Randy Moss på skolen idag. For de som ikke visste det, så er han wide reciever for The Patriots. Og det går visst mye i amerikans sport om dagen, nå som den europeiske fotballsesongen er over. Var på min første basketball trening igår, og det var veldig morsomt, bortsett fra denne lille hendelsen: Cheerleading laget var akkurat ferdig med sin trening og gikk gjennom gymsalen mens vi spilte og heppa rundt omkring. På den motsatte siden av hvor cheerleadingjentene befinner seg, står jeg med en ball i hendene, klar til å prøve et "full court shot". Dette er selvfølgelig ikke cheerleadingjentene klare over, og resten forklarer seg egentlig selv. Mitt latterlige forsøk endte midt i fleisen på cheerleading treneren, som satte i et skrik så forferdelig, at jeg har aldri hørt maken! Alle - med unntak av offeret og synderen, selvfølgelig - syns det var veldig morsomt, og tydeligvis fortjent, for ryktet skal ha det til at hun er en skikkelig B****. Jeg kom helskinnet fra det, heldigvis. Jeg fikk tilogmed et klapp på skuldra av treneren. Haha.

Vel, da jeg kom hjem igår fikk jeg en overraskelse levert midt i fanget. Det var familiens telefonregning, som på 45 minutter i slutten av forrige uke hadde steget med 184 dollar. Jeg hadde regnet med at det å ringe til familien "back in Norway" skulle bli dyrt, men jeg hadde sannelig ikke regnet med å måtte betale 1223 kroner for en 45 minutter lang samtale, etter dagens kurs. Utrolige greier... Vel, nå har jeg fått skrevet av meg litt, så jeg får komme meg tilbake til US government og det engelske språket. C ya'll later!

Kåringer, trussler og detention

Da er det høyst på tide at jeg skriver et nytt inlegg til denne bloggen. Jeg vet jeg har vært dårlig på det i det siste, så først vil jeg sende ut en unnskyldning til de som er inne her og sjekker to ganger daglig, men som har måttet surfet seg videre tomhendt. Ting har vært stressende i det siste, men nå roer det seg etter denne uka, så da blir det mer tid. Dere skal nå få et lite referat på hva som har skjedd de to siste ukene: 

Uka etter bursdagen min ble en travel uke med kamper, treninger og bursdager. Var godt med en fridag på fredag etter en hard men kort uke. På torsdag ble jeg og Kris invitert til bursdagsselskap hos Stephanie, som spiller på jentenes fotballag. Vi dro opp dit rundt åtte, og det var vel rundt 20 personer der. De hadde lagd bål, og vi grilla marshmellows og pølser som var veldig gode. Hunter dro fram gitaren for å sjarmere damene, og jeg tror han klarte det til en viss grad. Fikk en koselig telefon fra pappa senere på kvelden, og damene samla seg rundt meg i flokk for å høre på den norske samtalen. De lo, og syns det var fryktelig morsomt... Som om norsk er så utrolig gøyalt... Vi dro hjem til Kris rundt klokka 12 og jeg overnattet der, på den hardeste og mest lusne senga jeg noen gang har ligget i. Men jeg overlevde natta, og våkna på fredag av at den svære, stygge bikkja til vertsfamilien hans slikket meg i ansiktet. Var veldig oppkvikkende, men jeg har lite lyst på hundegalskap eller den slags nonsens, så jeg hoppa i dusjen og vaska meg godt, spesielt i ansiktet. Vi gjorde ikke stort denne fredagen annet en å dra en liten tur inn til byen og 7eleven for slurpee. Jeg fikk kjøpt meg litt nytt snowboard equipment, men ellers er det ikke mye å fortelle om. Vi måtte i seng tidlig denne kvelden, for det var avreise med buss fra skolen klokken 05.30 dagen etter... Jeg klarte heldigvis å sove mesteparten av veien til Montana, for det var der kampene ble spilt. I Columbia falls, om jeg ikke husker helt feil. Dagen utviklet seg til å bli et mareritt. Hadde det ikke vært for at været var fint mens jentene spilte hadde det blitt for mye dritt, rett og slett. Vi tapte begge kampene i øsepøsende regnvær, før vi måtte vente med å dra til jentene ble ferdig med sin kamp også. Vi dro fra Rathdrum 05.30 og var tilbake 23.30. Pretty much a waste!

Søndag var rolig. Vi fikk tid til å sove ganske lenge, men jeg vil ikke overdrive det med å si for lenge. Klokka 11.00 var det kirke. En ny kirke denne gangen, siden Brian Begynner å bli drittlei kirka som han normalt går til. Han sier at "alt er så gammeldags". Det er fortsatt 100 ganger bedre enn kirke i Norge. Men jeg tror Brian likte denne kirka bedre, så vi får se om han fortsetter å gå dit. Etter kirka dro vi gutta på tacobell, ettersom Marilyn var i Chicago for å besøke Kristin. Det smakte godt. Kris kom over etter kirka, og vi spilte basket og hadde det morsomt. Jeg hadde det sikkert litt morsommere enn han, ettersom jeg slo han hele tiden.

Forrige mandag startet jeg tre dager med tortur. Siden jeg fikk min tredje forsentkomming i en klasse fikk jeg lunch detention. Det betyr stort sett at du må sitte stille i et rom med andre elever og holde kjeft eller spise mat... Hvis du prater med andre vil du få mer detention, og det har du ikke lyst på, for det var gørr kjedelig. Heldigvis liker "detenion-dama" meg, så tror ikke jeg kommer til å se mye mer til hu... Tirsdag var en veldig bra dag for meg. Mot slutten av tredje periode ble jeg tatt ut av timen, og jeg trodde selvfølgelig at jeg hadde gjort noe gæærnt. Tvert imot.. Læreren som har ansvaret for hele skolesport seksjonen kunne med glede gratulere meg med tittelen "Athlete of the month"! I HELE distriktet. Så det føltes veldig bra. Jeg får min egen lille spesielle plass på veggen og bilde og artikkel i avisen til uka. Godt å få igjen for harde treninger gjennom vinter og snø med Kamma! Og god ting at Pål Jacobsen lærte meg å score mål. Nok en gang, tusen takk, Pål!

Etter den gode tirsdagen var jeg litt i skyene, men kom fort ned igjen etter femte periode på onsdag for å si det sånn. Det var skrevet en skoleskyting trussel på veggen til et av toalettene på skolen. Den informerte om at det kom til å bli en skoleskyting på torsdag klokken 13.15. Det ble satt inn law enforcements med metaldetektorer på skolen dagen etter, men det fikk ikke jeg oppleve, for ikke søren om jeg dro på skolen! Jeg hadde veldig lite lyst til å bli skutt av en gæærn og retardert Idahoianer, så jeg ble hjemme. Koste meg og sov lenge. Jeg trodde vel aldri at det faktisk kom til å skje noe på skolen, men det er skummelt og ubehagelig når noe sånt skjer, for du går med tanken i bakhodet konstant, og det hindrer deg i å fokusere på andre ting. Jeg ville ikke ta noen sjanser på å gå rundt på skolen og føle sterkt ubehag og vente på at klokka skulle blitt 13.15 for å se om det faktisk var noen som var dumme nok til å gjøre noe sånt. Det finnes utrolig mange skrudde mennesker rundt omkring i verden...

På onsdag og torsdag spilte vi kamper mot Northwest Christian og Post falls. Vi vant begge kampene med henholdsvis 5-3 og 3-0. Spiller spiss med Kris nå, istedet for å spille ensom på topp, og det fungerer mye bedre. Vi har vunnet flest kamper gjennom denne sosongen, sammenlignet med "all-time". Dette er første gang siden 1996 at Lakeland har vunnet like mange kamper som de har tapt. Føles ganske bra å være med på det : ) At jeg er ligaens toppscorer med 19 mål gjør det jo ikke noe værre... haha. Fredag tok vi bilder med fotballaget. Håper de ble fine. Etter skolen dro vi inn til byen og gikk rundt og tittet. Vi ble sultne, og satte oss ned for en matbit. Ute i veien sykler en syklist, fra høyre kommer en bil som tydeligvis ikke ser syklisten. Syklisten blir truffet og lander på panseret til bilføreren. Sjokkert, men tydeligvis i et sinnsykt hastverk kaster syklisten seg på sykkelen igjen som om ingenting har skjedd... Merkelige greier. Bilføreren blir stående måpende i gata. Vi fikk oss en god latter.

Denne helgen har ikke gått med til mye annet enn tullball. Kris sov her på fredag, og jeg sov hos han på lørdag etter å ha vært i Spokane og shoppet stort sett hele dagen. Igår var vi på bursdag til sønnen til Kris sin vertssøster. Det ble bowling og pizza for alle penga. Og GoKart med! Morsomme greier. Marty har vært i Minnesota og besøkt sin far denne helgen, og han hadde hatt det fint. Alt står bra til med vertsfamilien, og jeg har det veldig bra selv. Fikk uheldigvis litt akkutt hjemlengsel idag, men det har roet seg nå og alt går bedre! Må legge til en liten ting før jeg avslutter. Marilyn og Kristin bestillte brunost til meg, så ikveld har vi spist vaffler med brunost, jordbærsyltetøy og rømme! Det var utrolig godt, men jeg tror ikke jeg skal spise altfor mye av det for ofte. Var kanskje det som fikk meg til å lengte hjem. Ikke vet jeg. Men nå er det natta tid, for jeg må tidlig opp på skolen i morgen, og vi har en viktig kamp å spille, så alt ligger til rette for en ny spennende dag : )

Peder