Nytt semester!

Jaja, halvveismerket fortjener vel et blogginlegg! Idag er det 164 dager siden jeg dro fra det vakre hjemland, og hvis alt går etter planen - som er at familien kommer ned rundt 20. August - er det 164 dager til hjemreise også! Ganske rart å være halvveis allerede. Noen ganger kjennes det litt kjipt ut at jeg bare er halvveis, men stort sett føles det fortsatt ut som om jeg kom hit for 3 uker siden. Kjennes ikke ut som om det er sååå lenge siden jeg og Mattson satt og pruppa og så på filmer på et hotellrom i NYC. Tiden går, slik er det, og nå er vi i gang med 2. semester her borte. Finals og alt djevelskap er unnagjort, og takk høyere makter for det. For et stupid opplegg egentlig. Her får du en hel masse info utlevert over et halvt år, og på snaue 60 minutter skal du sette det hele på papir. Og ikke et hvilket som helst papir. Dette papiret utgjør 20% av semester karakteren din, så hvis du driter deg ut... BUMMER, som Mr. Anderson ville sagt det. Og det er ikke slik at du har en final om dagen.. Neida, her presser vi så mange som mulig inn i timeplanen, og lar den dumme ungdommen få slite med å studere til tre finals på en dag. Jeg gjorde det heldigvis ikke så halvgæli på finals. A i vektløfting og Spansk, B i government og matte, og C i historie og Engelsk.

For de som ikke har fått det med seg, så bærer det snart ut på Hawaii-tur for mange Amerikafarne Hamarsinger. Jeg, Mats Erstad, Peter Stengel'n Lunde, Petter Stai og min gode nabo Heidi Karset skal slikke sol og se på historiske monumenter for en drøy ukes tid mot slutten av februar. Det skal bli digg, jeg gleder meg som en liten shitkid. Eneste minuset er at min kjære Petter "feiten" Mattsson ikke får vært med. Istedet får vi med en laidback danske ved navn Kristoffer på kjøpet. Ikke et dårlig substitute, men jeg skulle heller sett at begge to ble med. Jeg hadde faktisk et lite dilemma for en stund tilbake siden. Jeg hadde fryktelig lyst til å dra på denne turen, samtidig som vertsfamilien ville ha med med til en av de andre øyene på Hawaii for springbreak. Jeg hadde selvfølgelig utrolig lite lyst til å nedprioritere de også, men med den økonomien som foregår nå kunne jeg ikke hatt penger nok til begge. Så min utrolig snille vertsfamilie hadde et lite råd, før de bestemte seg for å spandere billett på meg. Utrolig ålreit, og jeg har selvfølgelig ikke noe imot to turer til Hawaii på under to måneder. Hehehe...

Skjer ikke så mye annet rundt her om dagen egentlig. Samme gamle. På torsdag er den årlige "Prairie Pig", som er en basketball kamp mellom Lakeland og Post falls. Blir gjort mye i sammenheng med dette, så vi har "dress-up week" på skolen, slik som vi hadde da Homecoming var. I morgen er Hawaiian day, utrolig nok... Skal bli morsomt. Obama er nå insatt som president, men det regner jeg med at alle har fått med seg og vet nok om, så jeg gidder ikke bruke tid på å skrive om det. Klokken er nå 11, så jeg får komme meg i seng. Til slutt får jeg gratulere fatter'n med vel gjennomført Marcialonga og 996. plass! 4 timer og 22 minutter. Stolt! God natt, og drøm søtt!

Vedlagt er forresten et bilde av morsomheten som blir med til Hawaii! Kristoffer Rasmussen : )

Peder

GRATULERER, ENGLER!

Gratulerer såååå mye med dagen, Anders! Og Mamma, som hadde bursdag igår! Det er rart å tenke på at lille Andersmann har blitt så stor at han nesten ikke kan løfte han opp og bære ham rundt lengre. Enda han bare har sitt første tiår bak seg. Og Muttern ser jo bare bedre og bedre ut som åra går : ) Ikke dårlig! Jeg håper dere har hatt fine dager og kost dere masse, jeg skulle ønske jeg kunne vært der og sunget, men jeg får bare gjøre det godt igjen siden.. Dere er så veldig viktige for meg, og jeg setter pris på alt dere gjør for meg. Jeg gleder meg masse til å se dere igjen, og til å erte litt på småbrødre igjen : ) Ha en fin dag, nyt den og husk at jeg tenker på dere. Store bursdagsklemmer fra Peder : )

Jul og nytt!

Da er jul, nyttår og alt som heter ferie unnagjort. Man har kommet seg tilbake i skole, jobb og den samme gamle hverdagen. Den første amerikanske julen ble annerledes, slik jeg hadde forventet, men det var bedre enn jeg hadde trodd det skulle bli. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle vært hjemme hos familie og venner i høytiden, men er man med på å oppleve noe nytt og annerledes er det greit å få hele pakka! Det var første jul uten familie, og jeg må inrømme at savnet var stort og tårene nokså mange, men jeg fikk god støtte av venner og vertsfamile, og det var i stor grad hjelpsomt. Jeg må benytte anledningen til å takke alle i Norge for fine presanger og god sjokolade!

Store deler av vertsfamilien var samlet under ferien, og jeg fikk møte min vertssøster Kristin for første gang. Hun kom fra Chicago med sin kjæreste Jason, som bor og studerer i Detroit. Derek og Misha kom over fra Seattle for å feire sammen med oss, samt Marilyn's foreldre fra Pasadena, California. Det var morsomt å ha alle samlet og møte nye ansikter. Julekvelden spiste vi et godt og stort måltid, som minnet meg veldig om thanksgiving, før vi gikk i kirka og sang julen inn. Det ble en sen kveld med mye latter og hygge, ettersom grandpa' Dick hadde mange historier å fortelle om. 1. juledag, som er hødepunktet her borte, ble en morsom affære med julestrømper, åpning av presanger og god frokost. De fleste fikk det de ønsket seg, og det var ingen sure miner. Jeg og Brian fikk Guitar Hero, gikk bananas og knakk trommestikkene før den første sangen var ferdigspilt. Men teip og lim fikser det meste, så det ble mer spilling den dagen for å si det sånn... Feiringen her er veldig annerledes enn hva den er i Norge. Julaften her er liksom ikke noen stor begivenhet eller lignende. Dette fant jeg ut etter å ha måket snø i 3 timer av kontortaket til Marty. 1. juledag var også litt annerledes enn hva jeg hadde forventet. Etter at pakker ble åpnet, takkerunde og frokost var unnagjort gikk liksom alle hver til sitt og gjorde hva de ville resten av dagen. Og det er ikke noe snakk om pinnekjøtt her gitt, her var det nesten litt "lag hva du ønsker" som stod på menyen. Husker ikke en gang hva jeg spiste, så det kan ikke ha vært noe spesielt... Men men, jeg hadde en hyggelig julefeiring uansett : )

Den 27. dro jeg, Kristoffer og Brian opp til Schweitzer og kjørte brett, før vi tok turen videre opp til Priest Lake og innstallerte oss i "hytta" til familien med resten av gjengen. Denne gangen hadde vi faktisk to "hytter", og jeg, Kris, Josh og hans venn Aram, samt Derek og Misha ble plassert i en av hyttene. Aram hadde tatt med seg Xbox'en opp, så vi tilbragte noen timer foran skjermen med Rockband og andre fetslige spill. Nyttår kom brått på, og Dick og Liz var de eneste som hadde dratt fra Priest Lake før den store kvelden. Jeg og Kristoffer hadde vært nede i Rathdrum igjen for en natt for å hente litt mer klær og saker og ting. Jaren, som er Kristoffers vertsbror, ble med oss opp igjen på nyttårsaften og da vi kom fram var det flere som var igang med feiringen av det nye året. Marilyn disket opp en fantastisk middag, mens Misha hadde lagd den beste desserten jeg tror jeg noen gang har smakt i hele mitt liv. Husker ikke hva den het eller hva det var, bare at det var utenomjordisk digg.

Senere var Misha igang med sine college kunnskaper - drinkmixing. Det ble servert piña coladas, strawberry daquiries og all slags søte og fancy drinker. Alle fikk smake og det var slett ikke værst. Lusne raketter ble fyrt opp ved midnatt og det var litt rart å ikke se fyrverkeri i mange farger over hele himmelen, men sånn kan det gå når du befinner deg i Priest Lake. Resten av ferien ble stort sett brukt til å kjøre snø med det nye fine brettet mitt! Og tilbringe masse tid med venner, selvfølgelig. Alt har stort sett gått som smurt, og jeg stortrives fortsatt, selvom jeg til tider savner familie og venner hjemme i Norge veldig masse. Ferien har gitt meg tid til å reflektere over saker og ting, og jeg tror ikke at jeg noen gang kommer til å angre på at jeg tok et år her borte. Jeg vet at jeg har alt jeg bryr meg om og elsker hjemme i Norge, og at jeg kommer til å se de om et halvt års tid, det gir motivasjon til å få så mye ut av opplevelsen som mulig og nyte det jeg har her borte mens jeg kan.

På mandag var det tilbake til skolen, og jeg kan vel ikke si at jeg gledet meg mer enn en gjennomsnittlig tenåring. Jeg fikk en veldig bra start på dagen, som fikk det til å gå forbi som ingenting. Bestemor og bestefar var logget på skype, så jeg fant ut at jeg fikk prøve å ta kontakt før jeg kom meg ut av senga. Beskjeden fra bestemor var at hele familien kom over om en 10 minutters tid, så jeg fikk ringe tilbake da. Det var godt å få sagt hei til alle hjemme og vite at alle har det bra. Til min store overraskelse hadde vi hverken skole igår eller idag, på grunn av all snøen som er oppe på skoletaket.... Idag snør det ikke en gang! Det er 4+ og regn! Utgifter for stengt skole i to dager + måking av tak: 1 million kroner. Til tross for dette var det nesten ingen som klagde på at skolen var stengt. Men i morgen er det tilbake til skolen og hverdagen, for å prøve å ta igjen det man har tapt. Snakket med min kjære far idag, og jeg håper at ting går i orden slik at familien kan komme over hit og møte folk og se alt jeg har opplevd gjennom året. Jeg krysser fingrene!

Gode nyttårs ønsker og klemmer fra Peder : )

SNØ og jul

Da begynner det å nærme seg jul, og det har skjedd saker og ting siden thanksgiving, som vel var sist gang jeg blogget. Idag er det torsdag, og vi har hatt fri fra skolen på grunn av de enorme mengdene med snø som har fallt i løpet av gårsdagen og natten. Det snør fortsatt tett, og lokale internett adresser opplyser om fri fra skolen i morgen også. Alt på grunn av det "forferdelige" snøværet. Hadde detta vært i Norge hadde det ikke vært snakk om noen snowday og fri fra skolen, nei. Vi måtte nok pent ha tatt på oss lue og votter og marsjert til skolen. Men det er som Mattsson sier, folk her saksøker jo folk for alt mellom himmel og jord, så hvis noen sklir av veien eller blir forkjølet på vei til skolen, skal du ikke se bort ifra at søksmål blir rettet mot skolen. Jeg har ikke noe imot all snøen, for snø her nede betyr mer snø oppe i fjellet og bedre forhold for snøbrett kjøring! Jeg har kanskje ikke fortalt dette enda, men jeg har skaffet meg en liten sponsoravtale med en familie eid business her oppe. Ikke værst, hæ? Er ikke store greiene, men litt gratis stash, rabatter og tur til et av de store fjellene i nord-amerika mot slutten av sesongen er del av avtalen. Jeg er kjempe fornøyd!

Fikk en tidlig julegave av min kjære famile hjemme i Norge også. Nytt snowboard, bindinger og boots! Er ikke hver dag man får det, så jeg er ganske oppspilt over dette. Bindingene kom i posten igår, og brettet er skrudd sammen, så hvis det ikke blir noe skole i morgen er det relativt store sjanser for at det blir brettkjøring på meg i morgen. Skolen går relativt bra. Skulle egentlig hatt et møte på skolen idag, men siden det ikke ble noen skole ble heller ikke dette noe av. Jeg visste egentlig ikke hva dette møtet var for noe, men jeg fikk høre at det var for elevene med gode karakterer. Eller GPA over 3,3. Tror jeg... Min GPA er 3,5. Ganske fornøyd med dette også. Så alt står bra til for det meste. Jula kommer jo til å bli annerledes i og med at dette er den første jula jeg feirer uten familien... Er litt trist, når jeg vet at hele familien, samt tanter og onkler, besteforeldre, fettere og kusiner samles i Nordsengs gate for å hygge seg på godt norsk tradisjonelt vis. Skulle virkelig ønske jeg kunne være der også, men det er jo en opplevelse for livet å feire amerikansk jul også. Jeg har trua på at vi skal få det bra her også. Hit kommer alle vertssøsknene mine, med ektefeller og kjærester, pluss at moren og faren ti Marilyn kommer flyende inn fra California. Den 27. reiser vi opp til Priest Lake igjen for å feire nyttår. De har en utrolig fin "hytte" der oppe, og jeg gleder meg veldig til dette også. 

Vel, det har skjedd mye i det siste, og jeg klarer ikke engang huske halvparten av det når jeg skal prøve å få det skrevet ned. Traff på en super-redneck her om dagen. Hvis noen lurer på hva en redneck er, søk det opp. Jeg hadde vært og spist middag på Wendys med Hunter, Scottie, Kurt, Sterling og Ian, og vi er på vei ut derfra og bort til bilen for å dra derfra i fred. I drive-thru'en sitter denna super-rednecken i trucken sin og spiller "Leroy the big-lipped nigger" til melodien av "rudolf the rednosed reindeer" på fullt volum. Vi tenker for oss selv: Herregud for en tulling av en redneck. Vi kommer opp med en plan. Om det var for å provosere eller stå opp for og støtte den sorte rasen er fortsatt uoppklart... Uansett, vi ruller ned vinduene, finner fram noe Dr. Dre og fyrer opp så det høll. Ruller sakte forbi rednecken, som akkurat har bestillt maten sin, og kjører gjennom drive-thruen smilende og fnisende. Der fikk han smake litt av sin egen medisin tenker jeg, tenkte vi. Vi kommer fram til utgangen av parkeringsplassen, hvor det er en annen tulling som prøver å rygge ut, og blokkerer veien for Hunter. Vi må stoppe, og i løpet av et øyeblikk er rednecken oppe på siden av oss, tutende og gæærn. Kurt ruller ned vinduet sitt, og blir møtt av en verbal voldtekt. Herre da mann, tenker vi. Ingen grunn til å hisse seg opp, og ruller videre. Vi kjører nedover gata, uten å tenke mer over det. Så møter vi på et rødt lys, og er nødt til å stoppe. Vi ser en tulling parkere bilen sin bak oss, og stormer opp til bilen. Til vår overraskelse er det super-rednecken! Han forlot sin plass i drive-thruen for å jakte oss ned. Han banker på vinduet til Hunter og skriker at han skal rulle ned vinduet g komme ut av bilen. Hunter svarer rolig, hvorfor i all verden skulle jeg ville forlate bilen, når du bare kommer til å banke meg opp uansett? Rednecken fortsetter å gaule og skrike, og vi i baksetet holder på å få latterkrampe. Lyset blir grønt, og rednecken står der som et spørsmåltegn i gata mens vi kjører videre. Vi syntes det var veldig morsomt etter at vi hadde ristet han av oss, men jeg tror det var noen i bilen som hadde hjertet et stykke opp i halsen da han kom og banket løs på ruta. Uansett, jeg lærte at rednecker er tullinger og hjerneløse bråkmakere, og jeg skal holde meg unna de fra nå.

Nå skal jeg ut å måke snø, så det er på tide å la fingrene hvile og la ryggen få lide. Jeg kommer tilbake med mer senere : ) Hei så lenge! Peder

Herre, detta er jeg dårlig på..

UPDATE: Da begynner det så smått å bli på tide med en oppdatering igjen, og jeg vet det skulle skjedd for over en uke siden, men den gang ei.. Nå er nye uker og dager unnagjort, og jeg fant ut at torsdag - som var thanksgiving day her i Amerika - var min 100. dag boende i 1456 W. Longhorn st. Rathdrum, Idaho. Så nå er det bare noen og 200 dager til min hjemkomst. Ikke det at jeg tenker så mye over det, men er jo alltids greit å holde styr på ting og saker.

Kan vel starte med turen til Seattle, som var en veldig bra opplevelse! Hadde en herlig helg med vertsfamilien og min venn Jonas Holt Jensen. Kom inn sent på fredags kveld og dro over til huset til en bekjent av familien. Hun var veldig hyggelig, og Marty og Marilyn ble der natten over. Jeg og Brian ble plukket opp av eldste vertsbror Derek, som jeg møtte for første gang, og hans kone Misha. Vi ble med over til deres leilighet og bodde der for helgen. De sier at Seattle er en utrolig fin by når været er bra, og det skal jeg slettes ikke si meg uenig i! Vi var veldig heldige med været og hadde sol begge dagene! Lørdag var en spennende dag. Vi dro ned til downtown for å plukke opp Jonas, som hadde tatt fergen over fra Port Orcher for å bidra med sitt selskap for dagen. Vi utforsket shoppingmulighetene litt nøyere før vi gikk ned til kaia for lunsj. Etter lunsjen gikk vi inn til "The old curiosity shop" som lå like ved. Der var det mye rart inni. Alt fra kosebamser som forestillte både sjeldne og mindre sjeldne sykdommer til mynter fra alle verdens kanter og hjørner, hvorav 55,50 var Norske kroner. Det mest bisarre de hadde der inne var kanskje den tre-hodede babygrisen eller de krympede menneskehodene. Men morsomt var det. Vi dro videre til "The space needle" hvor vi hadde planer om å gå inn, men køen var lang og prisen var like høy som tårnet selv, så vi bestemte oss for å gå inn til "The music experience" center istedet. Der gikk vi inn for familie pris og hadde det ganske morsomt vil jeg påstå. Mye å se, mye å gjøre.

Vertsfaren og vertsbrødrene til Jonas møtte oss etter dette, og de hadde billetter til football kampen mellom Washington Huskies og UCLA. Så vi tok farvell med Brian, Derek og Misha og satte kursen for stadion. Det var ganske mange mennesker der, og en utrolig opplevelse. Selvom både jeg og Jonas hadde kjøpt Huskies drakter og heia som bare det, tapte de grovt. Faktisk, så har de ikke vunnet én eneste kamp denne sesongen, og det er ganske trist, for nå er sesongen over... Way to go, Huskies!! Tap eller ei, vi hadde det morsomt og det var herlig å se igjen en smørblid og god norsk venn : ) Marilyn og Marty plukket meg opp på et avtalt sted etter kampen, og tok meg tilbake til Derek og Misha's leilighet. Surfet nettet litt og slappet av før jeg gikk til sengs etter en lang dag.

Våknet opp på søndag til en deilig frokost bestående av ristet brød med brunost og syltetøy + coffee cakes. Nytt for ekteparet, men de ville prøve det siden jeg var der. Overraskende nok syntes de det var godt. Vi dro til kirka og Red Robins med hele familien før vi satte kursen hjemover igjen. På veien hjemover kjørte vi forbi huset til en velkjent rikmann ved navn Bill Gates, så det var jo litt morsomt å se hvordan verdens rikeste mann lever, og det var ikke lite å skryte av... Jeg sov mesteparten av turen hjem, så var ikke trøtt når det ble leggetid, og det var kanskje ikke så smart, for jeg var trøtt som en strømpe på skolen dagen etter. Men jeg kom meg også gjennom den uka, selvom visse problemer oppstod. Den mandagen fikk vi dårlige nyheter i fleng. Etter skolen tok vi Kristoffer hjem, og etter at vi hadde sluppet ham av fortalte Marilyn at bestefaren hans hadde gått bort tidlig den morgenen. Jeg skal være ærlig å si at det gikk inn på meg også. Syntes utrolig synd på Kristoffer, som ikke bare mistet bestefaren sin, men måtte ta det harde valget om å dra tilbake for begravelsen hans eller ikke. Til slutt bestemte han seg for ikke å dra tilbake, av flere grunner. Da vi kom hjem fikk vi flere drålige nyheter i fanget. Marilyn og Marty hadde visst hatt noen problemer i det siste, men de hadde skånet meg og Brian for det, så vi hadde ingen anelse. Marty flyttet ut for noen netter og bodde på hotell. Triste saker der og da, men heldigvis ordnet det seg til slutt, og nå er de "back on track".

Denne uken hadde vi tre dager med skole før thanksgiving break, og det har gjort seg med noen dager ekstra fri. Thanksgiving var utrolig bra, og det var morsomt å ta del i en ordentlig amerikansk tradisjon . Vi spiste masse god mat og hadde noen gjester over, før vi så film og spiste dessert og spilte spill. Jeg ble med hjem til min venn David etter festlighetene og overnattet der. Vertsbror Josh skulle egentlig også komme over, men han bestemte seg for å bli hos dama si istedet. Nedprioritering av gutta med andre ord. Er det noe jeg konstant har fått høre av gutta mens jeg har vært her så er det "Bro's before hoe's"... Så nedprioritering av gutta har det vært lite av fra min side. Igår var det parade i byen og fyrverkeri, som visstnok skulle være det niende beste i verden, eller noe i den duren. Kan vel ihvertfall si at det levde opp til forventningene. Natten ble tilbragt hos Hunter, og idag hadde vi vår første tur opp til Schweitzer med snøbrett. Anlegget har ikke åpnet, men vi tok med oss noen obstacles opp dit og hadde det veldig morsomt. Etter en hot tub session og Madagascar 2 er jeg nå veldig trøtt og sliten, og skal snart sove. Klokka er 2 på natta, men jeg følte at jeg måtte komme med en oppdatering, siden jeg blir påminnet om å gjøre det hele tiden. Håper dette hjalp litt ihvertfall. Jeg kommer tilbake med mer neste uke, forhåpenlig :)

Peder

KLAR!

Etter et par trøblete dager med sår hals og hodepine var jeg tilbake i form idag. Var ikke på skolen igår, etter at Marilyn sterkt rådet meg til å bli hjemme å hvile for å bli friskest mulig før fredag. Og det var nok smart, for jeg følte meg veldig bra idag! Imorgen, fredag, er det avreise til Seattle for meg og min vertsfamilies del! Ser fram til en strålende helg i det som kan sammelignes med Norges Bergen. Masse regn, men når det først er fint vær er det ingen annen plass du heller vil være... Drar rett etter skolen imorgen og regner med at turen tar ca seks timer, så vi bør være fremme ved ni tiden i morgen kveld. Planene for helgen er klare, og de er herlige!

Jonas Holt Jensen bor en times tid med bil utenfor Seattle. Vi snakket sammen på MSN her om dagen og jeg fortalte at jeg skulle inn til Seattle med vertsfamilien min i helgen. For et utrolig sammentreff! Det skulle visst Jonas også, og han hadde billetter til football kampen mellom Washington Huskies og UCLA. Tilfeldigvis har han også en billett til overs og tilbyr den til meg. Jeg takker for tilbudet og svarer selvfølgelig ja! Jonas og jeg skal møtes i downtown Seattle lørdag formiddag og spise lunch og se på fine butikker og bygninger, før vi går på match med hans vertsfar og vertsbrødere, samt ca. 75,000 andre... Kan bli trøkk for å si det slik! Gleder meg som en liten unge. Haha!

Den siste uka har vel ikke gått med til altfor mye spennende. Vi hadde langhelg med fri på fredag, og helga syntes å aldri ta slutt. Det var godt å få litt ekstra fri fra skole og mas og bare slappe av hos Hunter. Det er det man gjør her hvis man vil ta det rolig og koble ut. Man drar til Hunter Jones, går til kjøleskapet og tar ut en sodavatt'n, skrur på playstation og slapper av. Og hvis man vil ha det gøy mens man er hos Hunter tar man gjerne golfcarten ut på en kjøretur rundt omkring i village'n og sjekker ut alle de kule folka. Og det er fart i rakker'n! Men folk blir sure når du kjører for fort, så vi prøver å moderere oss. Jaja, det er mye å gjøre på skolen om dagen og lite tid til blogging. Skal prøve å skjerpe meg og gjøre det litt oftere, selvom jeg vet at dette kommer til å ende med at jeg sier dette hver gang, men det kommer aldri til å bli noe av. Uansett: Det kommer oppdatering på hvordan helga var enten søndag eller mandag, så stay tuned : ) Peder

OBAMA!

Da er det klart: Barack Obama, den første afro-amerikanske president i USA, tar over det hvite hus fra og med 20. januar, etter å ha slått McCain i et utrolig spennende valg, med mange løfter, og det største antall stemmer noen sinne. Jeg tror dette var det beste som kunne skje for USA, samt resten av verden akkurat nå. Vi er i en situasjon hvor penger og økonomi er viktig, så vi får håpe han er en leder som klarer å få orden på ting rundt den økonomiske "krisen" verden befinner seg i akkurat nå. Det er nok det som står først på agendaen, selvom det også er gitt et dusin andre løfter, men det hører vel med i en valgkamp. Likte måten Obama oppførte seg ovenfor Republikanerne også. Han var ikke kry og overlegen ovenfor noen og det er en bra egenskap. Valget i seg selv ble avgjort ganske tidlig. Hadde regnet med å måtte sitte oppe til langt på natt, men ved rundt åtte tiden, lokal tid, var resultatet allerede klart. Etter at Obama vant nøkkelstatene Ohio og Pennsylvania meldte alle ekspertene at valget i realiteten var over.

Så da ble man sittende å se på taler og feiringer, og det var morsomt. For min del ihvertfall. Vet ikke helt med min konservative vertsfamilie, hvor både mor og far stemte McCain, ganske likt alle andre tullinger i Idaho. Tror prosentfordelingen i staten var rundt 65/35, noe fra eller til. Men hvor dårlig mener de at det kan være? Mine vertsforeldre har ingenting imot Obama. De liker han som person og politiker. De er bare "pro-life", noe Obama ikke er, derfor falt valget på McCain for deres del. Men hva med alle de andre? Er det fordi han er svart? Var det mange som ikke stemte på Obama fordi han er svart? HELT SIKKERT. Men jeg mener, som mange andre sikkert er enige i: hvorfor skal ikke USA være klare for en svart president, når de allerede har en som er retardert?

Vel, det gjenstår å se hva som vil skje når Obama flytter inn i det hvite hus. Om ting vil forandres når det kommer til ting som helsestell, krigen i Irak, økonomien og slike ting. Jeg vil tro at vi kommer til å se forandring. Og det er det valgkampen til Obama har vært basert på hele tiden. Forandring.

"It's been a long time coming, but tonight, because of what we did on this date in this election at this defining moment change has come to America".

- Barack Obama.